Henrik Rogstad (1916-1945) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • Stabekk • 10-05-1945

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 10 Mai 1945 Fotograf / Photographer: Ukjent, antagelig Mil. org. Sted / Place: Skallum gard, Stabekk, Baerum kommune Wikipedia: Henrik Rogstad (1916-1945) Wikipedia: Skallum Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H42.B54.F28649 Merknad: Dette bildet er godt kjent og publisert tidligere. Denne type bilder ser ut til a ha vaert i populaer sirkulasjon etter krigens slutt, og er ikke uvanlig a finne i private album og samlinger. Disse bildene er fra Trygve Gjervans samling og er donert til Trondheim byarkiv av G. Ulriksen. Asker og Baerums Budstikke Fredag 11. Mai 1945 s. 2: Lie, Riisnaes og Rogstad har forskanset seg pa Skallum. De store nazi-forbrytere drikker seg styrke til. Interessant intervju med bestyrer Simonsen pa Skallum. "Budstikkens" medarbeider har hatt et intervju med bestyrer Simonsen pa Skallum gard, stedet hvor de tre storste naziforbrytere, ex-minister Riisnaes, ex-minister Jonas Lie og fylkesforer Rogstad utkjemper sin siste haplose kamp. Skallum gard eies av advokat Eger og ligger i skogen pa vestsiden av Gamle Ringeriksveien mellom Stabekkhoi landhandleri og Stabekk apotek. Eiendommen er na kringsatt av vakter fra mil. org. og det er utelukket at de selebre personer kan unnslippe, men da de ligger godt forskanset i bunker og utstyrt med kraftige vapen, har det enna ikke vaert rettet noe angrep pa dem. Bestyrer Simonsen forteller at korrespondenter fra den allierte presse har sokt ham for a fa et intervju, men han nektet a uttale seg fordi han syntes at "Budstikken" burde ga foran de store utenlandske aviser. - Jeg flyttet fra garden for en ukes tid siden, sier han, da alt tydet pa at den ville bli krigsskueplass. Jeg gikk noen dager til og fra og f^oret dyrene, som var blitt igjen. Onsdag den 9. mai ved 17-tiden var jeg pa Skallum for a hente kuene. Jeg slapp uhindret inn, og de tre nazister satt da pa trappen foran hovedinngangen og pratet. Det er bygget skyttergraver og bunkers i skogen pa begge sider av veien som forer ned til Skallum, og omtrent midt i all'een er plasert en sperrebom. Denne skal etter sigende vaere underminert. - Turde De ga inn uten a melde fra pa forhand? - Jeg hadde ringt og snakket med Rogstad. - Er De innesluttede godt utstyrt med vapen? - De har vapen i massevis av alle slag. Gevaerer, karabiner, revolvere, maskinpistoler, bandolaerer, troyer og andre militaereffekter ligger henslengt overalt bade i skogen, i hovedbygningen og bestyrerboligen. Mandag kveld kom en stor rutebil fra Oslo med omkring 30 politiaspiranter. De fleste var unge folk, og da de hadde vaert der noen timer, stakk de av etterlatende sine vapen. De fleste av politifolkene ble tatt rundt omkring pa veiene av hjemmefrontens folk og sikret. - Var det ingen andre folk pa Skallum enn Riisnaes, Lie og Rogstad? - Nei, alle de andre hadde flyktet. Nar de ikke holder vakt, sitter de og drikker og turer. Da jeg var der onsdag var det mange tomme og halvfulle flasker, og Jonas Lie og Riisnaes kom sjanglende mot meg da jeg spurte om de ville se passet. "Bare kast hele passet", sa de, "vi gir pokker i det na." De var svaert interessert i a hore nytt, spesielt interesserte de seg for det som foregikk utenfor den naermeste sperreringen og for stillingen i landet. De hadde ikke noe greie pa det som hadde hendt. De spurte om sammensetningen av den nye regjering og hvordan stemningen var. De fortalte faele rykter om at nasjonalsosialister var blitt lynsjet og brent, og spurte om det var sandt. Jeg svarte at det var blank logn, og tilfoyet at det var streng ordre fra regjeringen i London og hjemmefronten om human behandling av fangene. For jeg drog hjem med kuene var jeg oppe pa trappen og spurte dem om jeg kunne komme igjen dagen etter a hente en gris. "Hvis vi holder stand til i morgen kan De godt komme igjen for oss", sa de. De ble litt betenkelige da jeg sa at jeg matte ha med sonnen min, men da jeg fikk forklart dem at grisen var noksa stor, og at jeg matte ha en mann til a ta i kassen, ble tillatelsen gitt. - Da vi i gar ved 1/2 12 tiden kom med hest og vogn for a hente grisen, stod ex-minister Riisnaes pa utkikk med maskingevaer i en skyttergrav pa gardsplassen. Jeg vinket med handen, og han vinket igjen som tegn pa at vi kunne passere. Da vi var ferdig med arbeidet vart, gikk jeg opp pa gardsplassen for om mulig a prate litt mere med dem. Men da var de gatt inn og kom ikke ut. De hadde to store sjefere, og disse gjodde som besatt og sa temmelig farlige ut. - Har de innesluttede noen til a stelle for seg? - Nei, de er helt alene og steller seg selv. De har det svaert uryddig, men har stomp og brennevin nok. - Tror De at de kommer til a overgi seg? - Det har jeg liten tro pa. De vil sikkert kjempe og selge sitt liv sa dyrt som mulig. Men ved bruk av litt grovere skyts blir de nok nedkjempet. Hvis en ville ofre noen folk kunne en nok klare a ta dem ogsa med lettere handvapen, men det er det ingen grunn til. - Det sies at det er lagret store kvanta sprengstoff pa Skallum. - Ja, det ligger 250 kilo plastikk i kjelleren under hovedbygningen. Det var noe som Reichborn-Kjennerud beslagla hos hjemmefronten i vinter. Han bodde der som kaptein i bedriftsvernet og skulle vaert der enda, men stakk av sondag eller mandag. Han var ogsa formann i likvidasjonsstyret og medlem av hoyesterett. I pasken hadde jeg den aere a bli innesperret sa og si pa min egen gard. Reichborn-Kjennerud ville ha noen opplysninger om advokat Eger og hans familie som han ikke fikk. Sa puttet han meg inn i en fruktkjeller. Den var ganske solid og og gjort istann med betryggende dorer og vinduer. Da jeg bygget den trodde jeg jo ikke at jeg skulle komme til a sitte der som fange selv. Jeg satt 1 1/2 dogn uten varm mat, men da jeg ikke ble noe mykere ble jeg sloppet ut etter 2-3 dager. Siste: Fra Stabekk meldes at minister Jonas Lie og fylkesforer Rogstad har skutt seg, mens minister Riisnaes er tatt til fange. Hendelsen inntraff ved 8-tiden. Dagbladet Mandag 14 Mai. 1945 s. 2: Riisnaes skjot Rogstad. Jonas Lie dod av for meget alkohol i forbindelse med en tropesykdom. Uhyggelige enkeltheter fra Skallum gard. - Jonas Lie og Riisnaes i telefonen. - Vi visste at Riisnaes, Jonas Lie og Rogstad hadde forskanset seg pa Skallum gard i Baerum, sa politimester Meyer pa en pressekonferanse lordag. Garden ble derfor omringet av hjemmestyrkene. Sa lot vi det ga en stund, vi hadde sa meget annet a gjore og vi visste jo at vi hadde dem der. Vi visste heller ikke om de hadde sprengstoff kanskje i store mengder og en kraftig aksjon fra var side kunne gjore skade i nabolaget. Vi hadde skaret over telefonlinjene til bunkersene og satt dem over til hjemmestyrkens sjef der ute. Fredag matte vi fa en orden pa det. Vi varskudde dem om at lyset og vannledningene ville bli brutt og gav dem en halv times frist. For den halvtimen var gatt, kom Riisnaes fram og overgav seg. Han fortalte at Lie og Rogstad var dode. Det var Rogstad som var sist i telefonen. Han takket for "vapenhvilen" de hadde fatt og for at de hadde fatt bevege seg sa fritt sa lenge. Da vi kom inn og fant likene, viste det seg at Rogstad hadde to skudd i hodet. Lie hadde ingen skuddsar. Den rettsmedisinske kommisjon vil seinere avgi rapport om dodsarsaken. Riisnaes ble framstilt for politimesteren natt til lordag. Han ble forelagt bare ett sporsmal: Om han kunne si navnene pa medlemmene av de saerdomstolene som har virket i Norge i krigstiden og bl. a. avsagt dodsdommer. Disse dommerne har vaert anonyme. Riisnaes onsket ikke a si noe om det. Politimesteren spurte ham ikke mer. Han bare bemerket at det var ganske rart at en ikke vil si hvem de dommere er som har ovd det som etter deres oppfatning jo matte vaere rett. Det har ikke hendt for at dommerne som hevder loven og retten trenger beskyttelse. Det lot ikke til a interessere Riisnaes noe videre. * Dagbladet har brakt pa det rene NOEN FLERE DETALJER om begivenheten. Riisnaes overgav seg klokken 19.30 fredag etter to dogns forhandlinger med gruppe 13313 av hjemmestyrkene, som har hatt Skallum gard under bevoktning siden tirsdag kveld. Han fortalte ved arrestasjonen at Lie og Rogstad ikke lenger levde. Skallum ggard, der de tre nazister hadde forskanset seg i hovedbygningen bak bunkers og jordminer, eies av direktor C. W. Eger og ligger ca. en kilometer ovenfor Stabekk jernbanestasjon. Under forhandlingene hadde gruppesjefen og aksjonssjefen et mote med de tre innesluttede inne pa eiendommen, pa veien midtveis mellom hovedbygningen og hovedporten. Fra hovedporten var de to representanter for hjemmestyrkene dekket av sine gevaer- og maskingevaerposter. Forhandlingene forte imidlertid ikke til noe resultat, da nazistene provde a stille betingelser for overgivelse. De fikk da betenkningstid til fredag kl. 19.00. Opprinnelig var Lie, Rogstad og Riisnaes beskyttet av et antall statspolitifolk. Men de var romt for hjemmestyrkene kom til. Ved hovedporten fant man uniformene til to av dem nedgravd. De hadde skiftet pa seg sivilt toy for flukten. Klokken nitten gav sjefen pr. telefon de tre nazistledere beskjed om at fristen for forhandlinger var utlopt. En halv time seinere sa vaktene ved hovedporten en mann komme sakte gaende nedover fra garden med armene i vaeret. Pa anrop svarte han: - Det er ikke farlig. I samme oyeblikk kom gruppesjefen til stede og tok ham i forvaring. Pa sporsmalet om hvor de to andre var, svarte Riisnaes: - Jeg har valgt a overgi meg og sta til ansvar for mine gjerninger. Minister Lie dode for kort tid siden, og Rogstad har skutt seg. Riisnaes virket meget nedfor og trett. Han var ikke beruset pa dette tidspunkt, og ble oyeblikkelig kjort til omradestaben for videre forhor. Litt seinere kjorte aksjonssjef og gruppesjef opp til hovedbygningen til Skallum for a finne de angivelig dode, Rogstad og Jonas Lie. Det var lemmer for alle vinduene, som imidlertid kunne apnes utenfra. Man sa da Rogstad og Lie ligge pa gulvet i hvert sitt rom med apen dor mellom. Hjemmestyrkene kom forst inn i Rogstads rom. Rogstad la pa ryggen pa golvet med hendene pa brystet. Han hadde to skuddsar i tinningene og hadde vaert dod i ca. en time. Det annet skudd stammet fra Riisnaes' revolver, Riisnaes forklarte under forhoret at Rogstad hadde bedt ham hjelpe seg med a do fort. - Og det gjorde jeg, sa Riisnaes. I rommet ved siden av la Jonas Lie pa en papirmadrass oyensynlig dod, men uten ytre tegn til skade. Han la pa ryggen med venstre arm rett utstrakt, mens hoyre hand grep om halsen som for hindre et kvelertak. Professor Waaler forteller at Lie sannsynligvis var dod av en febersykdom som han padro seg i tropene, ved siden av overdreven nytelse av alkohol. Det er ikke sannsynlig at han har tatt noen form for gift. Der var en slaende likhet mellom Rogstad og Himmler. Begge var sma av vekst, samme storrelse og form pa hendene, samme slags fingeravtrykk, og samme sadistiske trekk i ansiktet. I begge rommene hersket et forferdelig rot. Tomme akevittflasker, sigarettesker, fyrstikker, vapen- og uniformsdeler la slengt utover gulvet. Det ma ha hersket en fullstendig opplost tilstand hos de tre naziledere siden kapitulasjonsdagen. Likene ble hentet av hjemmestyrkene klokken 1.30 om natten, og kjort til Rikshospitalet. En av hjemmestyrkens folk talte med Rogstad i telefonen torsdag. Samtalen belyser interessant de tre nazisters sinnstilstand i ventetiden. Rogstad uttalte til var hjemmelsmann at de med sine forhandlinger ikke ville oppna annet enn a fa leve videre som fri menn. De ville ellers forsvare seg til siste mann, og det var mulig at de ogsa ville sprenge Skallum gard i lufta. Rogstad virket under samtalen forferdelig engstelig og nervos. Stemmen skjalv merkbart, og han pustet stakkato og anstrengt. Samtalen berorte ogsa politiske sporsmal, og Rogstad var blitt utrolig moderat etter oppholdet pa Skallum. Pa sporsmalet om hva de foretok seg, svarte Rogstad at de roykte, drakk og snakket hyggelig sammen og dessuten holdt vakt ved sine maskingevaerstillinger. SISTE INTERVJU MED JONAS LIE En dansk journalist hadde som korrespondent for Reuter for et par dager siden en telefonsamtale med Jonas Lie pa Skallum gard i Baerum. Vi har fatt anledning til a gjengi et utdrag av intervjuet. Det er vel ikke Lie ubekjent, spurte journalisten, at De blir gjort ansvarlig for de mange dodsdommer i Norge under okkupasjonen? - Nei. Misforsta meg ikke. Jeg skal ikke i mitt livs kanskje siste time pynte pa meg selv, men jeg ma anfore at samtlige anholdte er blitt stilt for en helt vanlig upartisk og uavhengig domstol, slik som loven foreskriver. - Har Lie mulighet for a kunne endre dodsdommene til fengsel, slik loven foreskriver? - Nei, slett ikke. Avgjorelsen for dette la bare hos Quisling. - Fant den beryktede tortur sted med Deres vitende? - Nei, jeg har aldri torturert noen. Det var jo to seksjoner i landet, den norske og den tyske. - Vil Lie dermed antyde at det bare er tyskere som har gjort slikt? - Akkurat. - Da kan jeg opplyse at jeg pa Grini i gar har talt med lemlestede norske patrioter, som var gjort til livsvarige invalider av quislinger. - Sa. Det kan jeg ikke tro. Det ma i sa tilfelle vaere et enkelt uheldig individ. - Hvorledes har samarbeidet med Quisling vaert. - I det store og hele godt. Ministerpresidenten fulgte alltid min innstilling. - Mener De virkelig det? - Ja, det gjor jeg. - Ja, men det vil jo si at herr Lie sa kunne endret dodsdommene ved a anbefale ansokningene? Her ble Lie for forste gang under mine tre samtaler med ham svar skyldig. - For a sporre rett fram, - hvordan har De tenkt at situasjonen for Deres vedkommende skal slutte? - De kan meddele at vi lar oss ikke ta levende under de herskende uverdige forhold, og lar oss ikke fore til Mollergata. Vi her i huset innrommer at var sak har tapt og vi er rede til a ta konsekvensene. Til slutt fikk journalisten veksle noen ord med Rogstad som ble spurt om hvordan stemningen i huset var. - Jo da, svarte Rogstad, den er det ikke noe i veien med. Men vi har de siste tre dogn bare regnet livet fra halvtime til halvtime.