Lilian Bye (1906-1977) - Rektor ved Sosialskolen i Trondheim

Municipal Archives of Trondheim • Dakota • 01-01-1965

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: ca. 1965 Fotograf / Photographer: Schroder / Ukjent Sted / Place: Sosialskolen, Lade gard, Trondheim Oppdatert / Update: 13.09.2021 [lenke til artikkel om Lilian Bye pa Wikipedia] Wikipedia: Lilian Bye (1906-1977) Wikipedia: Sosialhogskolen i Trondheim Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28912 Lilian Woien BYE, Director of Case Work, New England Home For Little Wanderers, Boston, Mass. U.S.A., f. 26/2-06, Oslo, adoptivforeldre: snekkermester Herman W. og Marie Lise Andersen. Navnet ”Woien” sloifet og farsnavnet Bye antatt i 1935 ved naturalisering i U.S.A. Gift 1941 med meteorolog, dr. Sverre Pettersen. Ekteskap opplost 1944. Barn: Bernt. Hg/E – B.A. degree med utmerkelse ved New York University. M.S.S. (Master degree i Psykiatrisk socialarbeide – Boston University). Ett ars post graduate studies ved Harvard University, Social Relations Dept. Cambridge, Mass., U.S.A. – Direktorstilling i socialarbeide. – Utgitt i Norge: Magasinartikler. Bok: ”Finner i Finnmark”. Forskning i antropologi (Lappisk socialhistorie). En avhandling pa dette omrade vant forste pris ved New York Universitet i 1945. – Medlem av ”Alpha Kappa Delta” – National Honorary Sociological Fraternity. – Int.: Internasjonalt socialarbeide. Kilde: Studentene fra 1926 (Oslo 1951) s. 51. BYE, Lilian 4760 Roros. G. m. Sverre Petterssen (dod). Barn: Bernt f. 1940, g. m. Donna Voorhees. Virke: rektor Sosialskolen, Trondheim. Verv: Direktor modrehjem i Boston. Rektor sos.skolen, Trondheim. Stifter av ”Institutt for Hogre Sosionomiutdanning”, avd. Trondheim. Glede: A kunne gjenoppbygge Lade gard. Skuffelse: Norsk selvgodhet. Kilde: Siden sist 1951-1926 (Oslo 1976) [Studentene fra 1926] s. 16. Nekrolog i Adresseavisen onsdag 16 februar 1977 s. 15: Den sterke ild er sloknet Minneord om rektor Lilian Bye Lilian Bye dode pa Roros noen dager for hun skulle ha fylt 71 ar. For bare to-tre ar siden ville vi naturlig ha skrevet rektor Lilian Bye ved Sosialskolen i Trondheim. Men i lopet av kort tid hadde dene kvinnen, som var kjent som sosiolog, som ledende skikkelse blant fagfeller over store deler av verden, som forskeren som hadde levet blant flyttsamene pa deres ferder, som pedagogen og skolelederen og kvinnesakskvinnen som var uredd nok til a reise sporsmalet om det er riktig a risikere a ofre barna for a redde modrene i dagens situasjon, skapt seg et rikere bilde i folket. Det er ikke gatt mer enn tre ar siden Lilian Bye trakk seg tilbake fra sjefstolen pa Lade og flyttet til sitt nye hjem pa Roros - Bergstaden og fjellviddebyen som hun elsket sa hoyt. Og derfra skapte hun gjennom uker og maneder i travel virksomhet, fylt av overskudd bade i kropp og sinn, en ny image. Hun ble pa en mate landets mest aktive, gladeste, hjertevarmeste og mest positive pensjonist - et menneske som hadde meget a si og meget a gi til sine medmennesker over hele Norges land. Hun ble et symbol pa en aktiv og medrivende pensjonist. Hun talte i radio, pa moter og pa konferanser. Den hoyreiste skikkelsen med det hvite haret som en lyskrans om hodet, de levende oynene som var like hjertevarme, som smilet hennes, gjorde henne til et mektig symbol pa aktivitet, humanistisk varme og menneskelig kraft. Mens bok etter bok fra hennes hand ble gitt ut, viste det seg plutselig at det man trodde var en uskyldig plage, var en uhelbredelig lidelse. Det tok bare fa maneder a slukke den sterke ild. Lilian Bye hadde en litt vanskelig barndom som pleiedatter hos et vennlig vaktmesterpar i Oslo. Hun var resultatet av en mesallianse hvor morens foreldre fant at pikens far ikke var helt god nok for familien. Lille Lilians problemer var vel at hun var sa intelligent at pleieforeldrene ikke hadde nok a gi henne i denne merkelige dobbelttilvaerelse mellom hjemmet og det rikere miljo som hun opplevet nedenfra. Men hun fikk sin utdannelse ved god hjelp, og etter studenteksamen dro hun til faren i USA. Han kunne og ville gi henne universitetsutdannelse der. Men den unge Lilian visste ikke hva hun ville studere i forste omgang og brot av. Hun dro ut, og var blant annet barnepike i hjemmet hos en verdenskjent filmskuespiller i Hollywood [Byarkivets anm.: Joe E. Brown (1891-1973)]. Sa ble det reiser til flere land, og i 30-arene kom arene i det enna tradisjonsfylte nomadelivet til fjellsamene. Et merkelig samfunn hvor kvinnens posisjon var sterk, og hvor barn ikke ble tuktet. Hun skrev sin bok om denne kulturen, og den kom i nytt opplag i 1976. I 1940 var Lilian Bye tilbake i USA. Hun giftet seg med den nordmann som nadde lengst opp pa alliert side i siste verdenskrig, den beromte meteorolog Sverre Petterssen [Byarkivets anm.: Sverre Petterssen (1898-1974)] som bestemte D-dagen for Eisenhower. Men krigen skilte deres veier i en arrekke. Lilian Bye studerte na sosiologi ved det beromte Harvard universitet - hvor hun tok sin Master Degree - og i Boston. Hun gikk inn i praktisk, sosialt arbeide, og ledet snart det storste barnehjemmet i sin stat - med blant annet to leger i sin stab. Sa ble Lilian Bye utnevnt til den forste rektor ved den nye Sosialskolen i Trondheim. Hun var blitt litt av en fremmed fugl i sitt gamle miljo, og nar hun skulle skape og forme en institusjon som det var fa tradisjoner for i samfunnet, kunne det vel bli mindre gnisninger en gang i blant. Skolen fikk plass pa Lade gard, og selv om det gamle herresetet i forste omgang var bade vanskjottet, nedslitt og pa mange mater lite egnet til a gi plass for en ny institusjon, ble Lade gard fra forste stund sentret i hennes nye tilvaerelse. Hun kjempet frem forbedringer. - Jeg har statt i frontlinjene hele mitt liv, sa hun en gang med adresse til tidens nye rodstromper og kvinnefront-damer. Og den som ved flere anledninger fikk oppleve a sta ved hennes side i kampen for a gjore Lade til noe bedre, fikk oppleve en ekte kriger som fullt ut stolte pa sin egen kraft. Og da hun etter 11 travle ar pa Sosialskolen i Trondheim trakk seg tilbake, var Lade gard blitt et verdig domicil for en stor og livskraftig institusjon som hadde tatt ogsa storparten av uthusbygningene i bruk. Da viste det seg at ogsa her hadde hun sett rett. Lade var ikke bare en smukk ramme om en ny skole, men var blitt et inspirerende miljo for institusjonen. Denne siste Ladejarl ga til avskjed Trondheim kommune den ros at den gjorde en god innsats da den forst kom i gang med a redde Lade. Skal man reise et minnesmerke over Lilian Bye, bor det bli en gjenreisning av det gamle gjerdet rundt tunet pa Lade - dette praktstykke som samler hele anlegget, men som hun aldri fikk se pa plass. Lilian Bye var en kjent sosiolog med lederverv pa hoyeste plan i verdensorganisasjonene. Hun var ogsa en betydelig pedagog og skoleleder. Men forst og fremst var hun en ener - et sterkt, klokt og varmt menneske som elsket menneskene. Ved 70-arsdagen igjor sa hun: - Jeg mener ikke lenger at man kan hjelpe samfunnet ved politikk, religion eller sosiale tiltak. Man ma finne frem til den menneskelige evne til a hjelpe andre mennesker. Men det ma gjores i et helhetssyn. Personlig tror jeg at jeg forst na har nadd sa langt at jeg for alvor kan begynne a hjelpe andre mennesker. Ulfr. Litteratur og videre lesning: Lilian Bye: Finner i Finnmark (Oslo 1939) Nordisk Tidende 04.03.1943 s. 4: 'Ukens gjest - Lilian Bye' Nordisk Tidende 01.04.1943 s. 4-5: 'Ukens gjest - Lilian Bye' Adresseavisen 08.09.1962 s. 9: 'Industrisamfunnet svekker kvinnens rolle som mor' Lilian Bye: 'Maria-dyrkelsen i det 20. arhundre', i Samtiden (Oslo 1965) Nr. 10 s. 634-647. Lilian Bye: 'Den menneskelige faktor', i Kirke og kultur (Oslo 1972) Vol. 77 s. 278-285. Adresseavisen 30.10.1974 s. 10: '800 i fakkeltog for selvbestemt abort' Lilian Bye: Jentungen (Oslo 1976) Lilian Bye: 'Kairos', i Samtiden (Oslo 1977) Vol. 86. s. 77-81. Lilian Bye: Av en pensjonists dagbok (Oslo 1977) Adresseavisen 18.02.1977 s. 15: Nekrolog - 'Den sterke ild er sloknet' Marta Hana: 'Pion'eren Lilian Bye', i Jubileumsskrift - Sosialhogskolen, Trondheim 1962-1992 (Trondheim 1992) s. 15-21. Lisbeth Viken: Sosialhogskolen, Trondheim 1962-1994 (Trondheim 2000) Hanne Skedsmo: Lilian Bye - En pion'er i sosialt arbeid (Oslo 2005)