Rektor Paulus Loe (1964) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • Colonien • 01-09-1964

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: September 1964 Fotograf / Photographer: Schroder / Ukjent Sted / Place: Ladehammeren, Trondheim NRK Radio (22.06.1972): Med segl rundt Kapp Horn. Gamle sjofolk forteller. (Intervju m/ Erling Skjolberg, Alfred Almestad og Paulus Loe) Wikipedia: Maritim utdanning Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28830 Merknad: Trondheim navigasjonsskole, Sjomannsskolen, tidligere fagskole, grunnlagt 1852. Skolen hadde fra starten av tilhold i Dessengarden. Den ble nedlagt 1886, men gjenopprettet 1905, og flyttet 1917 til en brakke i Elvegata 2, som tidligere hadde huset Trondhjems Handelsgymnasium. 1960 flyttet skolen til nye lokaler pa Ladehammeren, og ble 1989 slatt sammen med flere andre fagskoler til Ladehammeren videregaende skole. Utdanningen av sjomenn har lange tradisjoner i Trondheim. Fra 1686 underviste navigasjonsmester Nicolaus van Helm blivende skipsforere i navigasjon og sjomannskap. Senere hadde byen flere private navigasjonslaerere. Fra 1901 fikk sjomenn utdannelse pa Skoleskipet «Tordenskiold». Kilde: Trondheim byleksikon (Oslo 1996) s. 547. Adresseavisen lordag 12 september 1964 s. 7: Sto navigator bak skrivebordet «Navigasjonsskolen i Trondheim ma fa 2-arig hoyere skipsforeravdeling» Rektor Paulus Loe fyller na 70 ar og slutter sin regjeringstid juni 1965 Rektor Paulus Loe har sa visst ikke tenkt a fire flagget. Tirsdag 15. september fyller han 70 ar. Hans regjeringstid pa Ladehammeren gar ut i juni 1965. Og sann pa tampen kjorer han opp med en ny merkesak. - Selvsagt ma vi fa en 2-arig hoyere skipsforeravdeling lagt hit til Ladehammeren. Anlegget er beregnet til det. I dag er det ettarige linjer ved navigasjonsskolene i Oslo og Bergen. Trondheim har de beste forutsetninger for en slik toppskole. Her kan de beste laerekrefter skaffes, her er muligheter for samarbeid med NTH, Videnskabsselskapet, forskningsinstituttene og selvsagt Skipsmodelltanken. Pa navigasjonsskolenes rektormote i oktober skal denne saken kjores frem igjen! - En slik hoyere skipsforeravdeling vil altsa gjore skoleanlegget pa Ladehammeren fullstendig? - Ja, og det ma fa vaere et krav at vi far det. Ikke bare for a utdanne laerere til navigasjonsskolene, men ogsa for a folge opp om de okende kvalifiseringskrav til offiserer i handelsflaten. Ellers er det riktig at anlegget her pa Ladehammeren kan sidestilles med det beste som finnes i hele verden. Trondheim kommune skal ha sin del av aeren for det. Om vi kom sent i gang, sa kom vi desto sterkere til slutt. Jeg minnes med gru dengang undervisningen foregikk i den ratne brakken i Elvegaten, hvor elevene satt under paraplyer og innboet ramlet fra hverandre mellom hendene pa oss. - Det var vel ikke bare i Trondheim at navigasjonsskolen ble stemoderlig behandlet. - Jeg har aldri sett maken til brakken i Elvegaten. Den var naermest livsfarlig. Godt egnet til a fyre opp under den mindreverdighetsfolelse som de unge sjofolkene nodvendigvis matte merke. Det var sann for noen ar siden, at statlige og kommunale myndigheter sa ja takk til de milliarder av kroner som sjofolkene seilte inn, og nei dessverre hver gang man fremmet krav om en smule oppmerksomhet. Heldigvis for oss alle er situasjonen i dag blitt en ganske annen. Na representerer navigasjonsskolen noe som kan vekke ungdommens interesse. Elevkullene i Elvegaten besto av mellom 25-30 pst. trondere. Her pa Ladehammeren, hvor kullene er mange ganger storre, er 60 pst. trondere. - Navigasjonsskolen i Trondheim skal offisielt innvies 14. oktober. Det arbeides pa spreng for a fa alt ferdig til denne datoen. Grontarealene far vi ta til varen. Kapasiteten er pa 600 elever. Denne kvoten er ikke fylt i dag, men man bor jo ha litt plass for utvikling. Elevene er fordelt pa navigasjonslinjen med avdeling for skipsradiotelegrafister og kontrollkontor for skipsinstrumenter. Maskinistskolen med alle avdelinger og Statens kjolemaskinistskole, Kokk- og stuertskole og Statens fiskarfagskole. Na vil vi ogsa ha hoyere skipsforeravdeling. - Da vil sirkelen vaere sluttet. Skolen utdanner selv sine laerere. - Det har vaert, og det vil nok enna en tid bli vanskelig a skaffe gode laerere. Karakteristisk for navigasjonsskolene er at de trenger mange spesialister, og slike har vi her i Trondheim. Det gjelder, jurister, elektroingeniorer, matematikere og andre. Vi gamle traverne kan nok vise hvordan de nyere instrumenter skal brukes til sjos, men hvordan de virker, behandlingen av dem, det ma vi fa spesialister til a demonstrere. Utviklingen pa dette felt har naermest vaert utrolig. I lopet av fa ar fikk vi radar, astic, decca, og en mengde andre instrumenter. Da vi etter siste verdenskrig skulle ta fatt pa undervisningen igjen, visste vi knapt ut eller inn. Laereboker lette man forgjeves etter. Det ble til at man matte bruke sine ferier til spesialstudier. - De har jo ogsa opplevd seilskutetiden, Loe. - Mesteparten av min tid til sjos tilbragte jeg ombord i norske og amerikanske seilskuter. Jeg har pa en mate sittet i orkestergraven og studert den fantastiske utvikling pa verdenshavene. For forste verdenskrig hadde vi en gang 5 1/2 maned i sjoen! Mellom Australia og Hamburg. To ganger skimtet vi savidt land underveis. Etter verdenskrigen var det nesten ingen seilere igjen. Da ble det damp ogsa for meg. Minnes vi forresten noen gang at halvparten av de norske sjofolkene ble drept under 1. verdenskrig? - Hva var arsaken til at de relativt tidlig slo Dem ned pa land? - Som de fleste sjofolk ble ogsa jeg langsynt. Mer eller mindre tilfeldig ble jeg tilbudt en stilling som midlertidig laerer ved sjomannskolen i Alesund 1918. Det var ett ar. Jeg skaffet meg etterhvert mer utdannelse, og sa endte jeg altsa opp med skolene. Men jeg likte sjolivet. Jeg gjorde nok det. Forholdene var bare sa annerledes. Dette kan man gjenta til det kjedsommelige. Husk pa hva som ble tilbudt sjofolkene den gang. Jeg seilte ofte sammen med godt utdannede skipsoffiserer i ruffen. De gikk som jungmenn og lettmatroser. Arbeidsmarkedet hadde ikke bruk for kvalifiserte folk. D-li. Det er ingen lett sak a finne ut av rektor Paulus Loes mangfoldige vita. Det blir sa mange arstall a nevne, sa uendelig mange styrer og utvalg, innen navigasjonsskolene, i kommunalpolitikken i Alesund, for ikke a snakke om den lange rekke av merkesaker han gjennom tidene har kjort frem til gode resultater. Grovt kan vi nevne at han stakk til sjos fra sin fodeby Alesund i 1911. Tre ar senere tok han styrmannsskolen i Arendal. Skipperskolen ble gjort unna i Oslo i 1920. Senere ble det dispasjoreksamen, litt jus og andre spesialstudier. Fra 1921 -46 var han navigasjonslaerer ved skolen i Alesund. For Loe kom til Trondheim fikk han igjen satt igang skolen i Kristiansund. Fra 1949 har Loe bodd i Trondheim som rektor ved navigasjonsskolen. For fire ar siden flyttet skolen over i nybygg pa Ladehammeren.