Kart over Trondhjem med festningsverk (ca. 1695)

Municipal Archives of Trondheim • Trondheim • 15-11-2019

Описание: Format: Kart (nytrykk) Dato / Date: ca. 1695 (original) / 1997 (nytrykk) Utgiver / Publisher: Trondheim kommune v/ Byantikvaren (1997) Sted / Place: Trondheim Guthorm Kavli: Norges festninger (Oslo 1987) s. 82 ff. Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Byantikvaren: Bykart 1695 - 1909 [mag. 1] Merknad: Trykkets medfolgende tekst: Udatert og usignert handtegnet kart. Til hoyre er hele kartet gjengitt i 1/3 av originalens malestokk, og over et utsnitt i full storrelse. Malestokken er ikke angitt. Man kjenner ikke til dokumenter som gir direkte opplysninger om kartet eller om bakgrunnen for at det ble tegnet. Tegningen i seg selv levner likevel ingen tvil om at den er utfort i militaert oyemed. Pa Munkholmen er inntegnet kommandantboligen fra 1695, men ikke befestningsmurer som ble oppfort aret etter. Dette indikerer at tegningen er utfort i 1695, eventuelt foregaende eller pafolgende ar. Hvorvidt presentasjonen av de sivile deler av bebyggelsen er basert pa samtidige malinger er usikkert. Original i Riksarkivet, GKK 179. Diapositiver ved fotoavdelingen samme sted er benyttet som grunnlag for denne reproduksjon. Originalen maler i henholdsvis sondre og vestre ytre kant av den sorte ramme 100,6 og 88,5 cm. Kartets meget sparsomme tekst er lettest a lese nar syd vender opp, men her er likevel pa vanlig mate valgt a la syd vende ned. Utgitt av Trondheim kommune, Avd. byutvikling ved Byantikvaren. Trykt i 1000 eks. i Strindheim Trykkeri A/L, Trondheim 1997. Se ogsa: Terje Bratberg: Trondheim byleksikon (Oslo 1996) s. 549-550: Trondheims befestninger. Den eldste kjente befestning er treborgen ("Borgen pa Orene") som erkebiskop Eystein Erlendsson oppforte 1178 pa Ilevollen. Borgen la pa grensen mellom byen og Strinda, naermere sjoen enn Nidelva, og var flankert av palisader ned til vannet pa begge sider. Kong Sverre forsterket antagelig borgen og palisaden med en voll. Han oppforte ogsa borgen Sion pa Sverresborg, som kontrollerte veilopet fra sor, men som ogsa var en borg hvor kongen kunne soke tilflukt. Den andre store befestede bygningen i byen i middelalderen var Erkebispegarden, som ble utbygd til festning i senmiddelalderen. Ogsa Holm kloster pa Munkholmen var en solid steinbygning, som av og til gjorde tjeneste som festning. Etter svenske innfall ble det pa 1600-tallet anlagt festningsvoller langs elven pa sorsiden av Trondheimshalvoya. Vollene var ment a skulle beskytte byen mot angrep fra sor, mens befestningene ved Skansen beskyttet byen mot vest. Diverse batterier og Munkholmen beskyttet byen mot nord, og Kristiansten festning og Mollenberg skanse mot ost. Befestningene langs elven hadde en rekke bastioner: Prins Carls bastion, General von Huths bastion, Kongsgards bastion og Laboratorie bastion, Trondhjems batteri, Exercerbatteriet, Munkholms batteri, Arveprinsens redutt, General von Kroghs batteri, Ostens batteri, Dronningens bastion og Kongens bastion. - Prins Carls bastion ligger like sor for Gamle Bybro, og deretter folger bastionene langs elven til Dronningens bastion pa Nidareid, hvorfra vollen fortsatte mot nord til Kongens bastion. Nedenfor Kongens bastion la Sandbatteriet ved fjorden. Vollene ble utbedret for svenskene nadde frem til Trondheim under felttoget 1718. Det ble ogsa nedrammet nye palisader ved byporten, og bryggene fikk et solid brystvern. Etter at Norge 1814 fikk felles konge med Sverige, ansa davaerende kronprins Karl Johan befestningene for overflodige, da disse var rettet mot svenske angrep. Folgelig ble det 1816 besluttet a legge ned befestningene langs Nidelva fra Exercerbatteriet til Ostens batteri. Grunnen ble utparsellert i 33 lotter og 1820 solgt som byggetomter. Kjoperne ble palagt a jevne brystvernet med jorden, men forpliktet seg til a vedlikeholde paeleverket langs parsellen. De skulle ogsa plante traer pa parsellen. Langs befestningene gikk det en vakker spaservei, og det ble bestemt at parsellene ikke kunne bebygges slik at utsikten ble odelagt. Altsa skulle det bygges pa strandflaten nedenfor vollene. Det ble bare tillatt a oppfore et apent stakitt pa 3 1/2 fots hoyde langs veien. Ogsa befestningene pa Skansen, Munkholmen og Kristiansten ble sloyfet. Skanseporten ble snart revet ned, mens betydelige deler av bastionene pa Skansen fremdeles er bevart. I nyere tid er Trondheim igjen blitt beskyttet, men na med fort ved innlopet til Trondheimsfjorden, se Agdenes festning.