Namsosing bak unik skorpionavl (1987) — картинки NofolloW.Ru

фото: Namsosing bak unik skorpionavl (1987)

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1987

Описание: Format: Lysbilde / Dias Film: Fujichrome Provia 100F (Fuji-RDP) Dato / Date: 1987 Fotograf / Photographer: Svein Nic. Norberg Sted / Place: Universitetet i Trondheim, Zoologisk institutt, Rosenborg, Trondheim, Trondelag Wikipedia: Skorpioner Jan Ove Rein: The Scorpion Files (ntnu.no) Wikipedia: Den allmennvitenskapelige hogskole (AVH) Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Privatarkiv etter journalist, freelancer, kultursjef i Klaebu, forfatter m.m. Svein Nic. Norberg, avlevert til byarkivet 2019. Tronder-Avisa 9 Juni 1987 s. 11: Namsosing bak unik skorpionavl Av Arve Henriksen I disse dager gar 21 ar gamle Jan Ove Rein fra Namsos rundt som et eneste stort smil, vel vitende om at en av hans «Bothotus Tricentus» skorpioner har statt for en av de mest sjeldne dyrefodsler her til lands. Nylig satte den knapt syv cm lange giftige skorpionen ti sma skorpioner til verden i Jan Oves forsokslaboratorium ved Universitetet i Trondheim. Helt siden januar i ar har 21-aringen oppbevart ti giftige skorpioner i et spesialbygd terarium pa universitetsomradet pa Rosenborg i Trondheim. De ti skorpionene utgjor tre forskjellige afrikanske arter, blant dem den svaert giftige «Svarthalen», pa fagspraket kalt «Parabothus Liosoma». Fra forstkommende host skal unggutten fra Namsos ga i gang med sitt hovedfagstudie og skal da spesialisere seg pa skorpioner. Disse ti skorpionene skal da i forste omgang legge grunnlaget for et forskningsprosjekt Jan Ove skal lage om skorpioners atferdsmonster ved jakt og paring, et prosjekt 21-aringen for ovrig er alene om i Skandinavia. Etter tre-arig gymnas, reiste Jan Ove Rein i 1984 til Trondheim for a studere biologi ved Universitetet. I fjor host gikk han i gang med biologi mellomfag og regner i lopet av 1988 a vaere ferdig med sin cand. mag. grad. Hovedvekten i studiet er lagt pa etologi, eller dyreatferd. Spesialiseringen pa skorpioner ble ifolge Rein bestemt ved en tilfeldighet. Med onske om a spesialisere seg pa biller og insekter, ble Jan Ove anmodet av en av sine laerere ved Universitetet til a satse pa skorpioner. I januar i ar ble han av den grunn invitert med pa en ekspedisjonstur ned til Afrika, naermere bestemt Kenya med det mal a samle biller. Etter tre ukers intens skorpion-jakt ute i orkenen, kom Jan Ove heim med ti levende skorpioner, da en god del dode underveis. Det er da en av disse ti som ganske sensasjonelt har fatt unger her i Norge i Jan Oves terarium, et stort glass-bur fylt opp med sand og stein med tanke pa a gjenskape den afrikanske orkenen pa best mulig mate. En skorpion har ifolge Rein en svangerskapsperiode pa opptil 9-12 maneder, noe som vil si at selve paringen ikke har foregatt etter de kom til Trondheim. I tillegg er 21-aringen ikke i tvil om at flere av hans «kjaeledegger» er gravide. Da de knapt fem mm sma skorpionbarna ble fodt, var Jan Ove forberedt pa a matte skille ungene fra moren ganske umiddelbart, da det ikke er uvanlig at moren spiser sine egne barn. Skorpioner foder levende barn og like etter fodselen kryper ungene opp pa morens rygg hvor de kan bli liggende i dagevis. Skorpioner er kjent for a vaere meget aggressive og brutale rovdyr og det hender ikke sjelden at de kan spise sa vel sine barn som hverandre. Av den grunn har Jan Ove vaert nodt til a skille de tre artene fra hverandre nettopp for a unnga at de spiser hverandre. Da Jan Ove kom tilbake fra Kenya, fikk han tildelt et eget forsokslaboratorium ved Universitetet for a drive med sine observasjoner og forsok. Hjemme pa hybelen ble det umiddelbart lagt ned forbud mot a ta med seg noen av sine dyr hjem. Slike dyr ville ikke Jan Oves husvertinne ha i sitt hus. Det er ifolge 21-aringen svaert viktig at forholdene skorpionene skal leve under til en hver tid er identiske med forholdene i Afrika, det vaere seg luftfuktighet, fode osv. Da Jan Ove var i Kenya, matte han i tillegg til a jakte pa skorpioner, vaere pa utkikk etter melbillelarver og andre insekter som skulle brukes som fode. Til de sma skorpionungene, er det mikroskopiske ormer, sma edderkopper, sma fluer og mygg som benyttes som mat. Da en skorpion kan overleve uten mat opptil to ar, sier det seg selv at matbudsjettet ikke blir noen dyr affaere. Nylig reiste en av Jan Oves professorer ved Universitetet tilbake til Kenya. Bl.a. for a samle flere eksemplarer til Jan Ove, da forst og fremst den tidligere omtalte og svaert sa aggressive «Svarthalen» som Jan Ove vil spesialisere seg pa. Allerede i januar neste ar reiser Jan Ove tilbake til Kenya for a gjore en del forsok og feltobservasjoner i forbindelse med sitt forskningsprosjekt. Ifolge Jan Ove, er det nettop den afrikanske skorpionarten det er forsket minst pa i verden i dag. Selve malet for turen neste ar, vil bli a legge grunnlaget for videre forskning av skorpioner i Afrika, da det til dags dato eksisterer svaert lite av slike observasjoner. Men for oyeblikket er det bare den sjeldne fodselen som fant sted nylig, unggutten fra Namsos vil snakke om. En fodsel for ovrig zoologisk institutt ved Universitetet i Trondheim er svaert sa stolte av. Jan Ove vil ellers beromme den gode veiledningen han har fatt ved Universitetet i forbindelse med sitt prosjekt, et prosjekt vi vil hore mye til i tiden som kommer. 14. november fyller Jan Ove 22 ar, da nettopp i skorpionens tegn. »Parabothus Liosoma» «Svart Halen» er en meget aggressiv sa vel som giftig skorpion. Den kjennetegnes ved at de to ytterste leddene pa halen er svart. Kroppen bestar av en bred, fremre del og en smalere bakre del som ender i en giftbrodd. Den har fire par ben med klor, og foran disse ett par flerleddete munnfotter med store klosakser som den holder sitt bytte med. Forrest sitter to sma tangformede chelicerer, som river byttet i stykker innen de blote deler oppsuges. Skorpionene er asosiale og lysskye dyr som er i aktivitet om natten. Om dagen ligger de skjult under stener i ly for sola og varmen. Giften er oyeblikkelig drepende for de fleste insekter, dodelig ogsa for fugler og mange pattedyr, og noen arter er ogsa dodelig for mennesker. Hos disse bestar giften av en nervegift som bl.a. kan lamme andedrettsorganene.