Skorpionen - bedre enn sitt rykte? (1987) — картинки NofolloW.Ru

фото: Skorpionen - bedre enn sitt rykte? (1987)

Municipal Archives of Trondheim • 03-04-1987

Описание: Format: Lysbilde / Dias Film: Fujichrome Provia 100F (Fuji-RDP) Dato / Date: 3 April 1987 Fotograf / Photographer: Svein Nic. Norberg Sted / Place: Universitetet i Trondheim, Zoologisk institutt, Rosenborg, Trondheim, Trondelag Wikipedia: Skorpioner Jan Ove Rein: The Scorpion Files (ntnu.no) Wikipedia: Den allmennvitenskapelige hogskole (AVH) Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Privatarkiv etter journalist, freelancer, kultursjef i Klaebu, forfatter m.m. Svein Nic. Norberg, avlevert til byarkivet 2019. Adresseavisen 6 Juni 1987 - UKE-Adressa s. 10: Skorpionen - bedre enn sitt rykte? Av Jan Ove Rein Det skal godt gjores a finne noe leddyr som siden tidenes morgen har gitt opphav til sa mange legender som skorpionene. Foruten a ha vaert et symbol pa ondskap og list er vel skorpionene i dag mest kjent for sitt fryktede giftstikk og som symbol for et av de mektigste og mest mystiske stjernetegn i dyrekretsen. Alle vet i grove trekk hvordan en skorpion ser ut, men hva vet vi mer om disse skye skapningene. Har de egentlig fortjent sitt rykte? Skorpionen er et edderkoppdyr og har i likhet med vare hjemlige edderkopper fire par bein. Ikke tre par som man kan se i mange astrologi-spalter. Mange synes at skorpionene ligner pa krepsdyr pa grunn av de ruvende klorne. Hos krepsdyr er imidlertid klorne lemmer, pa lik linje med beina, mens skorpionenes klor faktisk er omdannede overkjever som star i matsankingens og forsvarets tjeneste. Det finnes i dag omlag 700 skorpionarter spredt rundt om pa jorda. De aller fleste lever i varme og svaert torre omrader. I Europa finner vi flere skorpionarter rundt Middelhavet, mens vi her i kalde Norge ikke har noen ekte skorpioner. Derimot har vi noen orsma fjerne slektninger som kalles pseudoskorpioner, og blant disse finner vi de velkjente bokskorpionene, som lever i gamle boker. Bedre enn sitt rykte Mange tror at alle skorpioner er giftige og at stikkene deres er dodelige. Dette er en oppfatning som stort sett er feilaktig. Av de 700 artene som finnes pa jorda, er det bare ca. 50 som kan sies a vaere giftige og av disse er det bare syv-atte arter som i verste fall kan drepe et menneske. Skulle man treffe pa en skorpion, kan man benytte en tommelfingerregel for a fastsla om den kan vaere giftig eller ikke. Har dyret kraftig utviklede klor, er det trolig at den er mindre giftig. Er klorne imidlertid spinkle, bor man absolutt ta seg i akt. Forklaringen pa dette er at skorpionene med store klor stoler mye pa disse nar de gar pa jakt og har derfor ikke fatt utviklet noen kraftig gift. Arter med spinkle klor har derimot erstattet store klor med kraftig gift og bruker denne til a drepe byttedyra. Skulle man vaere sa uheldig a bli stukket av en skorpion, vil giften i de fleste tilfeller bare fore til en lokal hevelse og betennelse. Det hender imidlertid at man kan fa ettervirkninger i form av kramper, brekninger og feber, spesielt hvis man er allergisk, eller svekkete pa forhand. Disse er imidlertid av kort varighet. Enkelte store tropiske arter kan vaere svaert farlige og giften kan gi lammelser av nervesystemet pa samme mate som den kjente pilgiften curare. Heldigvis har vitenskapen i dag funnet fram til effektive motgifter slik at overlevelsessjansene er gode. Nattdyr Sjansene for a treffe pa skorpioner er svaert sma fordi de er utpregede nattdyr som bare kommer frem nar sola har gatt ned og temperaturene er blitt mer behagelige. Om dagen ligger skorpionene gjemt under steiner, i huler og sprekker og under barken av dode traer. Her er de beskyttet mot den drepende varmen utenfor. Enkelte steder kan skorpionene ogsa skjule seg i bolighus. Nar morket siger pa, tar det ikke lang tid for skorpionene kryper fram fra skjulestedene og begynner a jakte. De er gradige rovdyr som tar det meste som kryper og gar innenfor rekkevidde. Alt fra sma larver til sma krypdyr star pa menyen. Skorpionene tar ikke bytte hver natt. Har de forst spist et godt maltid, kan det ta flere uker for de spiser neste gang. Forskere har sultet skorpioner i to ar uten at dyra tok noen synlig skade av den brutale behandlingen. En skorpion kan knapt se fram til klospissene. Oynene er lite utviklede, men er i stand til a skille mellom forskjellige lysintensiteter og skorpionene kan dermed skille mellom natt og dag. Byttedyrene blir oppdaget og lokalisert ved hjelp av mange sma, folsomme har som sitter pa undersiden av skorpionen. Disse harene kan registrere de orsma vibrasjonene i bakken som blir dannet nar et dyr gar eller kryper. Dette systemet er sa folsomt at en skorpion kan oppdage en liten bille pa hele 50 cm avstand. Har et dyr havnet i skorpionens klor er det ingen nade. Overraskende for mange sa stikker ikke skorpionen byttet hver gang. De fryktede stikkene blir bare tatt i bruk nar byttet er stort eller yter stor motstand. Da holder skorpionen offeret i klorne, strekker halen over ryggen og stikker brodden i det uheldige byttet. Giften virker raskt og skorpionen kan starte maltidet. Skorpionene har det fagfolk kaller ekstern fordoyelse. Dette innebaerer at skorpionen fordoyer maten utenfor kroppen. I steden for at maten blir fort ned imagen, blir fordoyelsesvaeske gulpet opp og blandet med den opptyggede maten utenfor munnen. Forst nar maten er en suppe av naeringsstoffer og fordoyelsesvaeske, blir den inntatt av dyret. Parringen hos skorpionene er som hos en del edderkopper, svaert risikabelt for hannene. Er hannens kurtise ikke tilfredsstillende, vil hunnen takke for oppmerksomheten ved a drepe og spise den uheldige frieren. Blir frieren akseptert, kaster de to seg inn i en heftig «dans» som kan vare i flere dager. Deretter skjer parringen. Etter et svangerskap som kan vare like lenge som et menneskes, kommer mellom 30 og 70 sma skorpionbarn til verden. Straks etter fodselen kryper barna opp pa moras rygg. Her sitter de i flere dager, mens mora passer pa dem. Idyllen kan imidlertid raskt snu seg. Den kjaerlige mor setter fort barna pa menyen hvis det blir knapt med mat. Ofte kan halvparten av barna bli spist opp av mora eller av sosken, som ogsa fort tyr til familien i en vanskelig matsituasjon.