Gjester fra vennskapsbyen Split besoker kjolelageret pa Brattora (1957)

Municipal Archives of Trondheim • 25-06-1957

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 25. juni 1957 Fotograf / Photographer: Schroder Sted / Place: Brattora, Trondheim Wikipedia: Split Olav Gjaerevoll: Mine memoarer 1916-1994 (Trondheim 1998) s. 99-101 Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Ordforerens arkiv: Fotografier - Vennskapsbyer - Besok fra Split 1957 - VB008 Billedtekst: Fra hoyre formannen i Kjolelagerets styre, grosserer Finn Ronning, konsul Erling Hovik, madame Adele Pintar fra den jugoslaviske ambassade, Nicola Papic fra fagorganisasjonen i Split, stipendiat ved NTH fru Ozra Janic-Tatic, professor Desa Kukoc, havneingenior Moen, ordforer Ivan Senjanovic og disponent Bjarne Owre. I bakgrunnen vaier det jugoslaviske flagg fra Kjolelagerets bygning. Adresseavisen 26 Juni 1957 s. 5: Fisk ikke vanlig mat i Jugoslavia Men landet vil ha norsk smor og norske turister Vare jugoslaviske gjester fra vennskapsbyen Split besokte i gar bl.a. Kjolelageret pa Brattora. Her ble de mottatt av formannen i styret, grosserer Finn Ronning, konsul Erling Hovik, havneingenior Moen og disponent Bjarne Owre. - Fisk er ingen vanlig mat i Jugoslavia. Det er ikke sa mange som vil spise fisk eller forstar seg pa fisk, fikk vi opplyst under besoket pa Kjolelageret. En del fiskesorter spises jo, men det importeres svaert lite fisk. Det eneste jugoslaverne kunne tenke seg er norsk spekesild, men den er det vanskelig a fa tak i. Fru Ozra Janic-Tatic, som er stipendiat ved NTH, forteller at hun har laert a sette pris pa stekt sild og kokt makrell mens hun har vaert her siden oktober i fjor. Ogsa laks, selvfolgelig, men den faller jo dyr. - Men om vi ikke kan importere fisk, tror jeg nok Jugoslavia kan ta imot smor fra Norge, sier fru Janic-Tatic. - Og sa vil vi gjerne ha norske turister. Jugoslavia er et av de billigste land a reise i for turister i Europa i dag, og det tar ikke lengre tid a reise dit for nordmenn enn a reise til Italia, som jo mange besoker hvert eneste ar, sier hun. Etter besoket pa Kjolelageret var de jugoslaviske gjester invitert til en tur rundt havneomradet. I dag reiser gjestene hjem igjen. Bakgrunn: Vennskapsbyforbindelsen mellom Trondheim og Split ble opprettet 4. oktober 1956, og har sitt utgangspunkt i de mange naere og vennskapelige forbindelser nordmenn gjorde seg med jugoslaviske krigsfanger internert i Norge under andre verdenskrig. Bakgrunnen er saledes: Etter at Norges utenriksminister 1946-1965 Halvard Lange (1902-1970) besokte Tito og Jugoslavia i april 1956, fikk Trondheim i oktober samme ar en offisiell henvendelse om vennskapsbyforbindelse fra ordforeren i Split i Jugoslavia. Henvendelsen hadde blitt fasilitert av Vladimir Rolovi'c (1916-1971), som var Jugoslavias ambassador til Norge. I et mote mellom ambassadoren, fylkesmann Skjanes, ordforer Aae og ordforer Svendsen i Strinda ble det besluttet a anbefale byen Split a be om vennskapsbyforbindelse med Trondheim kommune. Dette motet fant sted pa Britannia hotel 6. juli 1956. Formannskapet i Trondheim vedtok sa vennskapsbyforbindelsen senere samme ar, og i 1957 kom de forste gjester fra Split til Trondheim. Jugoslavene var i begynnelsen opptatt av a promotere Split som turistdestinasjon, mens Trondheims naeringsliv var opptatt av a promotere byens eksport av fisk. Trondheims tidligere ordforer Olav Gjaerevoll (1916-1994) har beskrevet vennskapsbyforbindelsen med Split naermere i sine memoarer. Da Tito besokte Norge i 1965 var Gjaerevoll sosialminister, og fikk i oppdrag a vaere presidentens reisefolge. I Trondheim besokte de bl.a. Moholt kirkegard med minnesmerket over jugoslavene som mistet livet i Norge under krigen. Over 100 jugoslaver er gravlagt pa Moholt kirkegard. Epilog: Trondheim har ogsa et mer folkelig initiert forhold til et annet sted i dagens Kroatia, nemlig landsbyen Sracinec. I pasken 1984 ringte en jugoslav bosatt i Kristiansand inn til et radioprogram i NRK P2 for a hore om det fantes et orgel som kunne tilveiebringes til hans barndoms kirke i Sracinec. Bakke bydelshus ringte inn og fortalte at de hadde et orgel til overs. Bydelshuset var det tidligere Bakklandets menighetshus, solgt til kommunen i 1982. En storre aksjon ble satt i gang, og forste paskedag 1985 var orgelet klar for innvielse i Sracinec. Den forste salmen som ble spilt var "Herre Gud, ditt dyre Navn og AEre" av Petter Dass. [S.A.]