'Bydelsutvalgene har spilt fallitt' - 'Ungdommens bystyre' - 'Folkestyret et jubileum verd?' (1985)

Municipal Archives of Trondheim • 15-01-1985

Описание: Format: Dokument - Avisartikkel i Nidaros Dato / Date: 15. Januar 1985 Sted / Place: Trondheim Wikipedia: Nidaros (avis) Historisk leksikon: Eligerte menn Historisk leksikon: Magistrat Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Byggesaksarkivet: Kjopmannsgata 13 (Boks 3243) [Nidaros 15.01.1985 s. 5.] Ungdommens bystyre: Kamp om millioner Vil Trondheim kommune fa en ungdomsarskomite med ungdom i flertall? Eller vil politikerne gi flertallet til seg sjol? Det er Jan Asbjorn Moe fra AUF i Trondheim som spor. Svaret gis pa formannskapsmotet torsdag. AUF i Trondheim har foreslatt at det opprettes et ungdomsarsutvalg i anledning ungdomsaret. Dette radet skal besta av syv representanter. Hvorav fire skal vaere ungdommer, foreslar AUF. Ordforeren bor fa formannsvervet. - Na ser det ut til at politikerne vil sikre seg flertallet i radet sjol, sier Moe til Nidaros. Men vi mener at ungdom sjol vet best om hvor skoen trykker. - Hvilke ungdommer skal representeres i utvalget? - En fra ungdomsradet, en fra idrettsradet, en fra fritidsklubbene og en fra Ungdom For Fri Aktivitet. Videre har vi foreslatt at det blases liv i Ungdommens bystyre. Dette er et gammelt organ som huset personer som Odd Einar Dorum, Ove Dalsheim og Willy Svarverud rundt 1960. Vi mener at radet bor gjenreises og at de politiske ungdomsorganisasjonene far representanter her etter stemmetallene ved kommunevalget og at de motes fire ganger i lopet av ungdomsaret. - Hvilket mandat skal disse fa? - Det blir problemet. Poenget er at vi regner med at ungdom kan sta for en god del nytenkning pa tvers av partigrensene. - Vil ikke dette bli et underbruk av bystyret? - Jeg vil ikke hape det. Problemet er vanskelig. Kanskje blir det et horingsorgan, sier Moe. - Dere foreslar at nesten fem millioner kroner skal brukes pa diverse ungdomstiltak. Har dere hap om det? - Politikerne har under budsjettbehandlinga bestemt at det skal settes av to millioner til forebyggende barne- og ungdomstiltak. Det som gjenstar er drakampen om disse midlene. - Dere har sendt forslaget ut til ulike organisasjoner. Har det vaert noen respons? - Lite fra de politiske ungdomsorganisasjonene, men vi har for eksempel fatt stotte fra ungdomsradet. Vi har dessuten fatt bra pressedekning, sier Moe. les --- Bydelsutvalgene har spilt fallitt Omorganisering eller nedlegging aktuelt Etter fire ars virksomhet, er det klart at ordningen med bydelsutvalg i Trondheim, slik som den na praktiseres, har spilt fallitt. Radmann Odd Sagor har kommet med et utspill som bare kan fa en av to utganger: Enten legges bydelsutvalgene ned, eller sa ma de gjennomga en total omorganisering nar det gjelder framtidig funksjon. Slik som ordningen praktiseres i dag, er den en kilde til frustrasjon pa begge sider av bordet. Bydelsutvalgene foler at de er "har i den kommunale suppa", mens mange pa sentraladministrativt plan synes saksbehandlingen blir forsinket, og mange ganger unodvendig komplisert nar mer omfattende saker ogsa skal behandles i utvalgene. Radmann Sagor har derfor laget en utredning som er sendt ut til de politiske partier og til samtlige 24 bydelsutvalg for horing. Dersom Trondheim fortsatt skal ha bydelsutvalg, mener radmannen at folgende endringer ma gjores: * Bydelsutvalgene far myndighet til a avgjore saker pa begrensede saksfelt innenfor lokalomradet. * Antall saker som bydelsutvalgene far uttale seg om, begrenses. * Antall utvalg reduseres ved sammenslaing av tilgrensende bydelsomrader. * Utvalgene far faerre medlemmer. Da ordningen ble innfort i 1980, var den gode tanke at na skulle "grasrota" og det lokale byrakratiet komme pa talefot i organiserte former. De folkevalgte og administrasjonen var pa den tiden hjemsokt av en lang rekke organiserte og spontane aksjoner mot blant annet vegplaner, reguleringsplaner samt husokkupasjoner og lignende demonstrasjoner og mishagsytring. Oslo-modellen passet ikke for Trondheim Modellen for bydelsutvalg ble hentet fra andre byer, spesielt fra Oslo. Na viser det seg imidlertid at det som passer i Oslo, slettes ikke passer i Trondheim. I stedet for en tilfreds lokalbefolkning i en stor, lykkelig kommunal familie, har kommunen fatt en stadig voksende gruppe frustrerte bydelsutvalgsmennesker a hanskes med. Synspunkter som - vi nar ikke fram, - vi blir ikke hort, - det tas ikke hensyn til vare rad, er stadig tilbakevendende. Alt mens mang en kommuneansatt og sentralpolitiker pa sin side foler at ordningen forer til forsinkelser, er unodvendig og i mange tilfeller kompliserer saksbehandlingen. Avgjorelsesmyndighet pa begrensede omrader For a lose denne floken, foreslar radmannen at bydelsutvalgene kanskje bor fa avgjorelsesmyndighet pa klart avgrensede saksfelt i saker som bare angar lokalmiljoet. Slike saker kan vaere disponering av bevilgning til istandsetting av kommunale veger og gater. Vaere styre for kommunale institusjoner, som for eksempel barnehager og aldershjem. Fordele tilskottsmidler til lokale organisasjoner og avgjore bruk og utleie av skolelokaler etter skoletid. Bystyret kan delegere avgjorelsesmyndighet i slike saker safremt dette ikke kommer i konflikt med saerlovgivningen. Radmannen mener videre at man bor drofte en begrensning av antall saker som skal forelegges bydelsutvalgene for uttalelse. I dag finnes ingen begrensning utover den geografiske. Fra 24 utvalg til 12 - 15? Mens det i dag er 24 bydelsutvalg, mener radmannen at dette tallet bor kunne reduseres til 12 - 15 utvalg. - Dersom det er interesse for denne tanken, kunne det enklest gjores ved en naturlig sammenslaing av utvalg som grenser til hverandre. Et innbyggertall pa mellom 8.000 - 12.000 i det enkelte utvalg bor kunne vaere en rettesnor foreslar Sagor. Han mener videre at antall medlemmer i hvert utvalg ogsa bor reduseres fra 15 til 13 eller 11. Det var hensynet til at ogsa de sma partiene skulle ha en rimelig sjanse til a vaere representert i utvalgene som gjorde at man valgte sa mange som 15 medlemmer. Sagor mener imidlertid at dette hensynet kan ivaretas ved storre bruk av felleslister. Aflo --- Folkestyret et jubileum verd? I januar 1987 er det 150 ar siden formannskapsloven ble vedtatt. Det betyr at det sittende formannskap og bystyre i Trondheim i sitt siste funksjonsar kan feire en stor dag for det lokale selvstyre. Men Trondheim kommune har forelopig ingen planer om a markere jubil'eet. Det er byens tusenarsjubil'eum som forberedes i de kommunale organene na, far vi opplyst hos formannskapssekretaer Torbjorn Lund. Skal formannskapsloven markeres stort, ma det skje fra sentralt hold, mener formannskapssekretaeren som likevel tror at begivenheten kommer til a bli nevnt. - Det var jo et skifte i lokal forvaltning som skjedde den gangen, sier han. Mindre makt til storkjopmennene Formannskapsloven innforte kommunal stemmerett, riktignok bare for embedsmenn og handels- og handverksborgere og bonder, men det var grunnlaget for den styreform kommunene har idag. Betod lite for folk flest For folk flest i Trondheim betydde ikke denne omlegginga stort. Det nye bystyret holdt motene sine i Radhuset - det som er Folkebiblioteket idag - slik de eligerte menn tidligere hadde gjort, og den samme administrasjonen arbeidet pa omtrent samme mate som den hadde gjort i alle ar for. De eligerte var et rad av byens borgere som uttalte seg om saker som angikk byen. De var radgivere for den statlige representanten som kaltes magistrat. Det var ikke mye demokrati med i bildet her. De eligerte ble fra forst av utnevnt av magistraten og de rike byborgerne i fellesskap, men ble etterhvert en gjeng som selv sorget for rekrutteringen. Et temmelig lukket selskap, med andre ord. Flere oppgaver Det nye bystyret, eller representantskapet som det het i loven fram til 1921, kom til a fa storre innflytelse enn de eligerte hadde hatt. De folkevalgte fikk langt flere oppgaver a lose, og et bredere utvalg av byens befolkning kom med i styre og stell. Det var som for kjopmennene i Sogaden (Kjopmannsgata), som var de dominerende. Men bade handverkere og sma handlende kom med etterhvert. Saerlig skulle embedsmennene gjore seg sterkt gjeldende. Statens makt redusert Kommunerepresentasjonen fikk storre betydning fordi de enkelte kommunene etter formannskapsloven hadde selvstyre. Riktignok innenfor visse grenser, men lokaladministrasjonen var ikke lenger et ensidig statlig anliggende. I 1917 ble det statlige magistratembedet i byene opphevet og erstattet med en borgermester som var ansatt av kommunen. I 1938 ble denne gammelmodige betegnelsen skiftet ut med den tittelen vi i dag kjenner som radmann. -kvaks-