«Den siste Viking» (1961) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1961

Описание: Format: 35 mm sort/hvitt negativ Film: Ilford FP3 Fine Grain Panchromatic Dato / Date: 1961 Fotograf / Photographer: Oskar A. Johansen (1908-1980) Sted / Place: Stadsbygd, Fosen, Trondheimsfjorden Oppdatert / Update: 03.04.2019 [Kielland 1938] Kristian Kielland: Afjordsbaten (Stavaeringen) (Oslo 1938) Wikipedia: Afjordsbat Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H46.B10.F21448 Merknad: Fra Kristian Kiellands og Oskar A. Johansens ufullendte dokumentarfilm om raseiling med «Den siste Viking». Lofotbaten «Den siste Viking» var utstilt ved Trondelagsutstillingen i 1930 og befinner seg i dag ved Museet Kystens Arv i Stadsbygd. Baten var involvert i en tviste om retten til eierskapet pa baten mellom ungdomslagene i Rissa og Stadsbygd. Tvisten endte i retten, hvor forfatter Johan Bojer (1872-1959) vitnet rett for sin dod. [Se rettsreferat i Adresseavisen 27 Juni 1959 s. 7] Kristian Kielland (1899-1984) var bl.a. direktor for Norges Sjofartsmuseum 1940-1957, mens filmfotograf Oskar A. Johansen (1908-1980) var kinomaskinist ved Trondheim Kinematografer og filmarkivar ved Trondheim kommunes Skolefilmsentral, som hadde tilhold pa Bispehaugen skole. Dagbladet 20 November 1959 s. 4: «Den siste viking» seiler igjen Sjofartsmuseene interessert i film om verdens beste fiskerbat - Stavaeringen Battype som er direkte utviklet etter de gamle vikingskipene Men vaskeekte kuling mangelvare pa Trondelagskysten i host Fra var utsendte medarbeider Brage Berg STADSBYGD i dag. Passasjerer og mannskap ombord pa hurtigruten «Hakon Jarl» pa vei nordover i leia utenfor Stadsbygd i Trondheimsfjorden, ble staende forbauset og se pa den store seilbaten som kom ployende gjennom skumskavlene sa det sprutet hvitt om stevnen. De stakk hodene sammen og stirret og stirret. Hva i all verden kunne dette vaere? Hvis det - mot all formodning - skulle finnes en gammel gubbe blant dem, som i yngre ar hadde seilt pa Lofoten, ville han kanskje sette seg ende ned og bli sittende med blanke oyne. For dette var jo grandgivelig som a oppleve tida rundt arhundreskiftet. Tok han ikke aldeles skammelig feil sa hadde han sannelig sett en vaskeekte lofotbat igjen! Og det stemte pa en prikk. Det var maken til de gamle stavaeringsbatene som lekte bortover bolgene med seilet til topps. Den elegante havplogen, fin og myk i linjene, skjot av garde i den friske vinden, og ved rorkulten sto den mangearige lofotfareren, 75-aringen Kristian Haarsaker fra stavaeringenes rike, Stadsbygd. I mangt et Herrens forrykende vaer hadde han statt i apen bat pa Lofothavet, sett kamerater hvelve rundt, men lykkelig unngatt det selv. Hovedsmann var han aldri den gangen, na ble han det til slutt. Endelig sto han ved loftingen bak i baten med rorkulten svingende over hodet og ropte sine ordrer til mannskapet. De sterke bla oynene under sydvesten ble knepet sammen mot blasten, de pliret muntert ut pa baten og sjoen da han kjente at «Den siste viking» adlod den minste bevegelse med neven. Jo, dette var moro til gangs! Det ville vaere naturlig om karene i denne originale seilasen i den bojerske farkosten, lot tankene spille hen pa Kristian Myran og hans mannskap ombord i «Kobben», denne lunefulle stavaeringsbaten som Kristaver klarte a temme til slutt etter at de hadde ridd pa hvelvet en dommedagsnatt pa et stormpisket Lofothav og mistet han Kaneles i de tarnhoye bolgene. Eller de kanskje tenkte pa villstyringen og storseileren Pinade med "litjfoten" og skarungen Lars, og "modellen" til skarungeskikkelsen, Jacob Kvithyll i Rissa, som enna er i live og som for bare et par ar siden kullseilet pa fjorden, men reddet seg opp pa hvelvet.... KULING ETTERLYSES. Hverken kvinner eller barn hadde samlet seg i fjaera for a vinke farvel da "Den siste viking» la ut, slik vanen var nar de gamle lofotfarerne steg ombord, innpakket i sjohyrer sa nye og stive at de knapt kunne bevege seg i begynnelsen. Denne gangen var det bare noen fa karer som hadde tatt oppstilling pa moloen ved Rodberg og sa pa lofotbaten der den s'eg ut fra stilla innenfor og skar ut i "apen sjo". Tidligere direktor ved Sjofartsmuseet, Kristian Kielland, og filmfotografen Oskar Johansen fulgte den kritisk med oynene. Det var sa vidt at sjoen toppet seg sa mye at det kvitnet i skavlene. - Sa blir det altsa ingen stormseilas i dag heller, sukket arkitekt Kielland. I et par hostmaneder bade i fjor og i ar, har han utalmodig ventet pa kraftig vindstyrke for a kunne filme en frisk seilas med «Den siste viking», men vaergudene som ellers flittig pleier a slippe vindkuler ut av sekken over Trondheimsfjorden, har i hoyden bare prestert en liten beskjeden kuling i Kiellands naervaer nar det ellers var gode forhold for filming. TILHORER LAGENE. «Den siste viking» tilhorer ungdomslagene i Stadsbygd og Rissa. Det har statt strid om eiendomsretten, men det er ingen etterdonninger av den blant mannskapet ombord. Fredelig side om side utforer tre sjovante karer fra hver av de to bygdene sine bestemte oppgaver i baten. Den stevner lengre og lengre ut over fjorden, snart ser vi raseilet bare som en pent tilklippet lerretsduk mot fjellene pa Lensvik-siden. Battypen er en direkte etterkommer av vikingebatene, og det skal ikke mye fantasi til for a forestille seg forfedrene seilende slik i fremmede fjorder pa tokter for a rove kvinner og gods og "slakte blamenn til Fanden" som det heter i Magnussonnenes saga. Med seil og bat omtrent som dette var det en gang Leif Eriksson kom dukkende inn fra Atlanterhavet i sitt drakeskip og oppdaget det forste glimtet av Amerika.... NOEN BEDRE? - Konstruksjonen og byggingen av vikingeskipene var forutsetningen for denne oppdagelsen, og de noe mindre fredelige bedriftene forfedrene ovet til sjos i hine harde tider, sier arkitekt Kielland. - Det er sporsmal om nordboene overhodet har gjort noen storre teknisk innsats, i betraktning av tid og omstendigheter, enn frembringelsen av denne battypen, en type som har levd videre i de apne fiskerbatene langs Norges vest- og norkyst og som har vaert av avgjorende betydning for vare fiskerier, av verdens storste. Na bygges bater av denne typen praktisk talt bare i faering-storrelse (for fire arer). Muligens blir det bygd en og annen seksfaering, men de storre av arten er jo avlost av motorbater med nye skrogformer. En "storbat" - ca. 16 meter lang og litt storre enn en femboring - finnes altsa fremdeles i sjodyktig stand, nemlig «Den siste viking» som ble bygd til Trondelagsutstillingen i 1930 og oppkalt etter Johan Bojers mesterverk. Baten er utstyrt med raseil av den typen vi kjenner som karakteristisk for vikingeskipene. Den er av "Stavaering"-typen, riktigere betegnet Afjord-typen som har vaert den mest alminnelige tronderske battypen. Og her er Kielland ved poenget i hele historien. Nar han og fotograf Johansen star i blesten pa svabergene med sine apparater, er det for a ta opp en demonstrasjonsfilm som viser hvordan slike bater manovrerte og bl. a. krysset mot vinden med et enkelt symmetrisk raseil. Det er om a gjore a fa denne betydelige kulturhistoriske oppgaven lost for det blir for sent, enna mens gamle lofotfarere er i live og kan yte sin hjelp, og enna mens den siste baten av dette slaget er i sjodyktig stand. - Det har bl. a. vaert hevdet at slike bater med slikt seil ikke kunne krysse, sier Kielland, - men filmen vil vise vanlig kryssing, bade hvordan stagvendingen ble gjort ved hjelp av arene og hvordan man i andre tilfelle gikk over stag uten bruk av dem. NOE FOR SJOFARTSMUSEENE. Og der kommer «Den siste viking» innover mot oss. Seilet bulner ut i en diger bue og baten skyter god fart, den naermer seg de blankskurte fjaeresteinene hvor bolgene knuses og sender sin kvite dusj over berget. Hovedsmannen gir ordrer om stagvending, men strommen er lei sa langt inn mot land. Karene flyr til arene for a hjelpe til, seilet blir presset langsomt rundt masten og atter baerer det ut over, mens filmapparatet surrer og surrer i sorvesten.... Men ikke bare stagvending og kuvending og slikt skal med, hver liten detalj av det som skjer i baten ma ogsa inn pa strimmelen. Kielland og Johansen gar ombord, og na blir arkitekten en slags overhovedsmann for en stund. Lofotfareren Kristian klarer opp med skaut og braser i bakrommet, seilet loses og vendes, skaut og hals blir festet, priaren reguleres, og sa videre, alt skal demonstreres. Intet overlates til tilfeldighetene, for filmen vil bli bedomt med strenge vitenskapelige mal. Ikke bare sjofartsmuseer i Norden, men ogsa National Maritime Museum ved London har sagt seg interessert i en slik film, selvsagt under forutsetning av at den far en heldig gjennomforelse. Det er likeledes meningen a kjore den som forfilm pa de offentlige kinoene. I september og oktober i fjor ble det gjort opptak av seilas og manovrering i ytre Trondheimsfjord, i ar er det bl. a. fortsatt med opptak ved Tarva utenfor fjorden, hvor vinden er mer stabil. - Ved turen til Tarva fikk vi ypperlig assistanse av et lite marinefartoy og er svaert glad for hjelpen, sier arkitekt Kielland. - Jeg er ogsa dypt takknemlig for den frivillige hjelpen som er ytt tiltaket i Rissa og Stadsbygd. Det er gitt okonomisk stotte bade fra disse to kommunene og fra Sor-Trondelag fylke, og forhapentligvis kommer det bidrag ogsa lengre sorfra, bl. a. har sjofartsmuseet i G"oteborg bebudet dette pa grunn av den almenskandinaviske interesse denne battypen har som vikingeskipenes direkte etterkommer. - Og nar far vi sa se filmen ferdig? - Jeg haper pa en del kompletterende opptak seinere, deretter kommer klipping, lydsetting og annet etterarbeid, slik at den ikke blir premi`ere-klar for neste ar. Adresseavisen 11 April 1984 s. 10: 85-arig arkitekt med batfilm Kunst- og kulturhistorikeren, arkitekt Kristian Kielland er idag 85 ar. Han var fra 1940 til -56 direktor for Norsk Sjofartsmuseum - med bat- og skipshistorie som spesialomrade, og har i mange ar arbeidet med en historisk-vitenskapelig film om Afjord-storbaten. Denne battypen - storre enn alle femboringer - er en av de naermeste efterkommere av vikingeskipet. I disse dager er filmen, efter mange vanskeligheter, endelig ferdig klippet, og snart klar for fremvisning, forteller 85-aringen. - Hva viser filmen, og hva har hensikten vaert med a lage den? - La meg forst si at dette er en i sitt slag enestaende film som behandler et emne av bade nasjonal og internasjonal interesse. Kort sagt har tanken vaert a vise hvorledes vare forfedre, vikingene, seilte til det de kalte Vinland. Det har vi gjort ved a vise seilas med en bat-type som er et direkte avkom efter vikingeskipet og som var i bruk inntil for et par generasjoner siden. Det lyktes oss a fa lane en av de fa gjenvaerende - ja, faktisk den siste - av de sakalte "storbater" fra Afjord. Den heter "Den siste viking" - oppkalt efter hovedpersonen i Johan Bojers roman - og er hjemmehorende i Rissa i Sor-Trondelag. Filmens tittel er da blitt "Den siste viking seiler" og den viser - med en spilletid pa ca. 40 minutter - sjosetting, rigging, seilsetting og seilas med denne farkosten, bade i smult vann innenskjaers og ute pa apne havet. Opptakene er foretatt ved og utenfor munningen av Trondheimsfjorden, i naerheten av oya Tarva. - De begynte arbeidet med denne filmen for 1960. Hvorfor har det tatt sa lang tid a fa den ferdig? - Det har vaert mange vanskeligheter bade av okonomisk og praktisk art. Den forste del av filmen ble tatt opp av filmfotograf Oscar Johansen. Men sa dode han, og dette, sammen med finansielle problemer, forte til at vi matte legge prosjektet pa is. Da forholdene igjen gjorde det mulig a fortsette, var Hans Chr. Bukholm fra Bergen med som fotograf. Klippingen har jeg selv statt for. Den har foregatt pa Norsk Teknisk Museum, med velvillig assistanse av forstekonservator Jan Wiig. Det gjenstar nu bare a legge pa bakgrunnsmusikk til endel av sekvensene. Til dette har jeg fatt lov til a benytte egnede partier av min bror Olav Kiellands 1. symfoni. - Nar og hvor vil sa filmen bli vist? - Det er ikke bestemt ennu. Men jeg vet at det fra flere hold har vaert vist interesse for den, og jeg har fatt henvendelse fra museumshold i Sverige, Danmark og USA, sier arkitekt Kielland. Kielland er fodt i Trondheim og ble arkitekt fra NTH i 1926. Han studerte derefter kunsthistorie, bathistorie, museumsteknikk m.m. Han har vaert konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1927 til 1940, da han ble direktor ved Norsk Sjofartsmuseum i Oslo. Efter nadd aldersgrense har han arbeidet dels som arkitekt, dels som kunst- og kulturhistoriker i Oslo, Trondheim og London. Han har skrevet en rekke artikler i fag- og dagspresse om kunstindustrielle og kunsthistoriske sporsmal. Kielland har hatt en rekke tillitsverv, bl.a. som formann i Trondheim konsertforening og Kunstnerforeningen samme sted. Han har vaert medlem av Kon-Tiki-komit'een og Norske Mus'eers Landsforbunds batkomit'e.