St. Olavs kirke - Prinsens gate 2a (etter 1973)

Municipal Archives of Trondheim • Trondheim • 10-10-2018

Описание: Format: Lysbilde i farge, positiv Dato / Date: Ukjent Fotograf / Photographer: Trondheim kommune, Tekniske etater/Trondheim byarkiv Sted / Place: Prinsens gate 2a, tidligere Prinsens gate 2a1 og 2a2, i dag (2018) Schirmers gate 1a, 1b og 1c, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/txAvqbXvqwC2 Wikipedia: St. Olav domkirke (1973-2014) Wikipedia: Per Kartvedt (1940-2017) Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H47.B59.F27220 St. Olavs kirke, Prinsens gate 2a (tidl. nr. 2aI-II), sognekirke for den katolske menighet i Trondheim (se: katolske kirke), med prestekontor, prestebolig og et mindre klosteranlegg, innviet 1974 [NB: innviet 1973, ikke 1974]; 180 sitteplasser. Kirken ble oppfort 1972-74 [NB: innviet 1973, ikke 1974] (ark. Per Kartvedt), og vigslet pa 100-arsdagen for gjenopprettelsen av en katolsk menighet i Trondheim. Kirken eier en serie malerier av Hakon Bleken, "Korsvei", og alterveggen er utsmykket av samme kunstner. Kirken har ogsa et vakkert krusifiks. Det finnes ogsa en statuett av St. Margrethe av Skottland, en gave fra biskop Conti av Aberdeen til olsok 1993. Kirken eier dessuten en Mariafigur i hvit marmor av Torbjorn Skjolsvik, som ikke er fullfort, og skal sta delvis ufullfort. Kirken eier en relikvie av St. Olav, og er innviet til ham. Den har to klokker. Kirken ligger pa den tidligere eiendommen Tonseths hage, hvor byens forste jernbanestasjon la 1864-83 (se: jernbanestasjonen, den gamle). En del av eiendommen ble kjopt av den katolske menigheten 1897, og det tidligere lokomotivverkstedet ble ombygd til kirke (ark. Axel Guldahl sen.), og vigslet 1903. Denne kirken ble revet 1972 for a gi plass til den navaerende kirken. Bispeboliger. [...] Den katolske biskopen i Trondheim i nyere tid har sin bispegard i Prinsens gate 2a. Den opprinnelige bispegarden ble oppfort 1902 i forbindelse med St. Olavs kirke (ark. Axel Guldahl sen.) Den ble revet 1972, og en ny bispe- og sogneprestbolig ble oppfort samtidig som den nye St. Olavs kirke 1972-73 (ark. Per Kartvedt). [Kilde: Terje Bratberg: Trondheim byleksikon (Oslo 1996) s. 87, 455.] Adresseavisen 12. Mai 1972 s. 3: Ny St. Olavs kirke Bygningsradet har godkjent planene for riving av St. Olavs kirke. Det Apostoliske Vikariat ved byggekomiteen har planer om ny kirke, og det vil vaere nodvendig a rive den bestaende, samt tilliggende presteboliger for a fa plass. Det er gitt byggetillatelse. Adresseavisen 11. August 1973 s. 24: Den katolske kirke innvies 9. september - Jeg stoler pa det norske skippertaket, sier pater Alois Scherf - Jeg stoler pa det beromte norske skippertaket, sier pater Alois Scherf i Den katolske kirke. Innvielsen av det nye kirkebygget ved Elgeseter bro er forlengst fastsatt til den 9. september, og den dato ma p.g.a. en rekke invitasjoner til inn- og utland overholdes. Enna star mye igjen, men pater Scherf har tro pa at selve kirkerommet skal kunne tas i bruk og at det aller nodvendigste utstyr vil vaere installert pa selve innvielsesdagen. Min personlige oppfatning er at den smule kritikk som er fremkommet mot kirkens arkitektur og utforming synes noe forhastet og underlig. Man snakker om "glasshus", og sammenligninger gjores da naturligvis med tradisjonelle kirkebygg, slik de har vaert oppfort fra ar 550 til 1950. Vi er kommet over i en ny tidsepoke, menneskene vil og bor ha en kirke som svarer til tidens mentalitet og oppfatning. Utviklingen gar sin gang pa dette omradet som pa alle andre, tenk bare pa boligbyggingen, sier pater Scherf. I en kommentar til den ganske spesielle arkitektoniske konstruksjon, som i stor utstrekning er basert pa glass, sier pater Scherf: Man har jo hittil bare kunnet bedomme bygget fra utsiden, og man kan naturligvis diskutere den valgte form og materialbruken. Det viktigste er imidlertid kirkens indre. Vi ville ha et lyst kirkerom, arkitekten fulgte opp dette onsket, og jeg tror vi har gjort de riktige disposisjoner og at vi har muligheter for a skape en ganske spesiell sakral atmosfaere. Enna er det alt for tidlig a ta noe endelig standpunkt. Ethvert kunstverk formes under veis, man ma fole seg frem, noe forkastes, noe godtas eller forbedres. Det nytter ikke a presse pa. Det er norske fagfolk og kunstnere som har tegnet kirken, og som na reiser selve bygget og utsmykker det. Vi har full tiltro til dem, sier pater Scherf. Den katolske kirken ved Elgeseter bro er med tilstotende lokaliteter beregnet a koste ca. to millioner kroner. Mye tyder imidlertid pa at innredningene vil fordyre kirkebygget en del. Pater Scherf forteller at en god del av midlene kommer fra venner i Tyskland og at kirken skal sta ferdig i lopet av aret. Adresseavisen 10. September 1973 s. 1 & 22: Atte katolske bisper ved kirkeinnvielsen Den nye St. Olavs kirke i Trondheim et prektig bygg I naervaer av Nordens katolske biskoper og den katolske menighet i Trondheims egne prester, kunne biskop Johannes R"uth i gar formiddag apne dorene til byens nyeste og mest saerpregede kirkebygg, som dermed hadde atte biskoper til stede ved vigslingshoytiden. En moderne kirke er forst og fremst en arbeidskirke, med plass til menighetens mangehande aktiviteter. Den nye St. Olavs kirke fyller til fulle tidens krav i sa henseende, og har samtidig som sitt sentrum et prektig kirkerom hvor Hakon Blekens dominerende fondvegg og de apne glassvegger gir farve og lys over de sakrale handlinger. - For dette hus er ikke lenger noen byggeplass, sa St. Olavs sogneprest Olav M"uller i sin velkomshilsen til menigheten. Dette hus er en kirke, viet til den treenige Guds aere og til hellige Olavs minne. En katolsk kirkeinnvielse er bygget pa eldgamle, kristne ritualer. Ikke bare ord, men ogsa tradisjonsrike handlinger gar forut for den forste hellige messe i en ny kirke. Saledes gikk biskop Johannes R"uth hele glassbygget rundt og stenket de nye veggene med hellig vievann. Og for noen kunne tre inn i kirken og ta Blegens arbeid i oyensyn, ble selve inngangsdoren viet av biskopen. Relikvieskrinet, det samme som tidligere la i alteret i byens gamle St. Olavs-kirke, ligger na i det nye, moderne steinalter foran den prektige fondveggen. Biskop R"uth foretok disse hellige handlinger, kirken ble ogsa salvet og stenket med vievann innvendig. Rokelse ble tent pa det nye alter for forste gang, og sa kunne menigheten feire den forste hellige messe og for forste gang motta nadverdssakramentene i sin nye kirke. Det er blitt sagt - mest i spok - at den katolske menighet i Trondheim i sin tid overtok en vognhall og fikk den til a ligne en kirke. Na har de bygget en kirke som ligner en vognhall. Det bor imidlertid vaere hevet over enhver tvil at St. Olavs menighet i sin nye kirke har fatt et bade tidsmessig og vakkert sentrum for sin virksomhet, med bade foreningslokaler, intimkapell og kontorer. At hele anlegget dessuten var ferdig til innvielsesdagen, beviser at aktiviteten ma ha vaert hektisk de siste dagene. Selv klokketarnet var kommet pa plass i tide: sondag ringte de nye St. Olav-klokkene for forste gang over Trondheim med ekko fra Erkebispegardens gamle murer -. Adresseavisen 28. September 1974 s. 13: Kunstnersamfunnet i Trondheims lyskirke Kunstnersamfunnet i Trondheim holdt mandag mote i St. Olafs kirke, eller Den katolske kirke. Pater M"uller orienterte om "Trondheims lyskirke", som den nye kirkebygningen ogsa kalles, fordi grunnprinsippet ved dens arkitektur og innvendige utsmykning er at det nesten alltid skiftende, tronderske vaerlaget med stadige endringer i lystoner og -styrke skulle gi kirkerommet dets saerpreg. At dette ogsa har lykkes i en nesten forbloffende grad, ble demonstrert ved at den kunstige belysningen inne i kirken ble styrket eller dempet til forskjellige stadier. Arkitekt Per Kartvedt kan vaere bekjent av a ha tegnet en kirke som i sitt slag antagelig er enestaende i Norden. Maleren Hakon Bleken som er mester for det store materialbilde som dekker hovedveggen, kom inn pa vanskelighetene med a fa dekorasjonen og selve kirkerommet til a samarbeide, noe som er saerlig viktig i en kirke, for der skal forkynnelsen av ordet vaere hovedsaken. Oppgaven har vaert en onskeoppgave, sa Bleken, som ogsa roste den gode dimensjonering av kirkerommet. Dekorasjonen er utfort med skifer, granitt og italiens smeltet glass, Smalto. Men uten uvurderlig hjelp av Edgar M"uller ville en kjempeoppgave som dette ha tatt mange ar a fullfore, sa Bleken. Den unge, begavede organisten og komponisten Marc Alexandre Mourier ga en konsert pa orglet: To stykker av Bach og Mouriers egne komposisjoner "Introduction et grand jeu sur l'Olympe" og "Passacaille".