Mox-Naess Bokhandel / Olav Tryggvasons gate 14 — картинки NofolloW.Ru

фото: Mox-Naess Bokhandel / Olav Tryggvasons gate 14

Municipal Archives of Trondheim • 22-07-2016

Описание: Format: Lysbilde i farge, positiv Dato / Date: Ukjent Fotograf / Photographer: Trondheim kommune, fra Tekniske etaters samling / Byarkivet Sted / Place: Olav Tryggvasons gate 14, Trondheim Oppdatert / Update: 05.04.2017 [Fotograf], 08.08.2018 [informasjon om Mox-Naess Bokhandel og manufakturfirma Jacob Matheson] Google Street View: goo.gl/maps/xEd3yYkJxML2 Wikipedia: Olav Tryggvasons gate (Trondheim) Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H47.B57.F27082 Mathesongarden i Olav Tryggvasons gate 14, arkitekt Karl Norum (1852-1911), bygget pabegynt 1896 og ferdigstil 1898. Byggherre var kjopmann Jacob Matheson og firmaet Jacob Matheson drev manufakturhandel her inntil firmaet opphorte i 1947. Mathesongarden ble karet til Trondheims vakreste hus i 1997. Thor Moxnes, kjent fotballspiller fra Freidig og landslaget, etablerte bokhandel i garden i 1953 sammen med Lars Naess, og firmanavnet ble Mox-Naess Bokhandel. Thor Moxnes og Lars Naess kjopte garden i 1964. Eiendomsinvestor Ivar Koteng og Reitan Invest kjopte garden for 26 millioner kroner i juni 2000, og samtidig ble bokhandeldriften overdratt til Olaf Norlis bokhandel i Oslo og Lauritzen bokhandel i Drammen; senere kjent som Norli Libris-konsernet. De nye eierne av bohandelen fikk sikret seg 10 ars leierett i lokalene, men i dag (2018) drives det ikke lenger bokhandelvirksomhet i garden. [Adresseavisen 2000] Om firmaet Jacob Matheson: Firmaet grundlagdes den 19de Oktober 1852 af Brodrene Jacob og Christian Matheson. Den 1ste Februar 1896 traadte Jacob Matheson, og den 1ste Maj samme Aar Christian Matheson ud af Forretningen, som overtoges af Broderen Valdemar og Sonnerne Christian junior og Birger Matheson. Jacob Matheson afgik ved Doden den 10de Marts 1897, og Christian Matheson sen. den 25de April 1902. Forretningen, beliggende i Olaf Trygvesons Gade No. 14, omfatter alle Slags Manufakturvarer en detail, og de store rummelige Lokaler i den monumentale Bygning er inddelt i 6 Afdelinger med hver sin Afdelings-chef, nemlig: I 1ste Etage for Kjoletoier, Modeartikler og Herreartikler, 2den Et. Overtoi, Mobelstoffe, og i Kjaelderetagen Linoleum og Gulvtaeppetoier. I Konfektionsfabriken for Kjoler og Kaaber, med Bestyrerinde for hver Afdeling, arbeider op til 30 Syersker. I Salgslokalerne sysselsettes 10 Damer og 12 Herrer foruden Cheferne, og desuden er der ansat Maskinist for det elektriske Lysanlaeg og Centralopvarmingen, Dreng og 2 Bud. Brodrene Matheson, Sonner af Kjobmand Ove Christian Matheson dod 1857, startede den forste Specialforretning i Manufakturvarer i Trondhjem, hvilket dengang var noget nyt, da alle andre Manufakturforretninger i Byen var kombineret med Kolonial. Fra Begyndelsen af var der kun 1 Betjent. Firmaet er vel kjendt over hele det nordenfjeldske Norge, hvor det nyder stor Anseelse og har oparbeidet sig en storre Kundekreds. Udlandet besoges aarlig regelmaessig Vaar og Host for at kunne folge med alle Fremskridt og nyt inden Branchen. Slegten Matheson skriver sig fra Skotland, og man folger den tilbage til Clan Mathgamna, hvilket Navn gjennom Tiderne har undergaaet Forandringer til Mathewson og Matheson. Clanen kan paavises at stamme fra Olaf den Hellige. Under 30-Aars Krigen finder vi Oberst George Matheson, som i Spidsen for en skotsk Brigade kjaempede paa Gustaf Adolf's Side. En Slaegtning af ham, som medfulgte, blev tilbage i tysk Krigstjeneste og af hans Efterkommere kom en over Danmark til Norge. Slaegtens norske Stamfader var Jacob Matheson, som dode i 1725 som Kommandant paa Kongsvinger Faestning. En Efterkommer af samme Navn deltog i Overrumplingen af Svenskerne pa Norderhov. Det beror paa en Feiltagelse, naar det antages at Familien Matheson kom til Norge med Sinclairtoget. Lige indtil Midten af forrige Aarhundrede tilhorte de fleste af Familien Matheson den militaere Stand, og flere naaede op til de hoieste Stillinger. [Richter 1906] Kilder: J. Richter: Det gamle og det nye Trondhjem (Kristiania 1906) s. 33-35 (195-197) - urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040105114 Adresseavisen (30.06.2000) s. 18: 'Trondheims vakreste bygg solgt for 26 mill.'