Gutten med brennevinskaggene — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1960

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: ca. 1960 Fotograf / Photographer: Ukjent Sted / Place: Trondheim Norsk Kunstnerleksikon: Ole Jacobsen Laulo (1825 - 1901) Norsk Biografisk Leksikon: Jorgen B. Lysholm (1796 - 1843) Wikipedia: Linjeakevitt Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28938 Adresseavisen 9 Januar 1960 s. 11: Hedret av konger - dod som fattiglem Ole J. Laulo, gutten fra skysskiftet pa Leinstrand hadde stor kunstnerbegavelse, men hans liv ble en tragedie. Domkirkeskulptoren og kirkekunstneren skapte ogsa en rekke reklamefigurer. Jorgen B. Lysholms selbugutt ble billedhuggerens mest beromte verk. Av byarkivar Johan Lokhaug. Likesa kjent som Lysholms Aquavita er verden over, likesa ukjent og glemt er kunstneren som laget firmaets reklamefigur - gutten pa kaggen - selv her i Trondheim. Dette sa meget mer, som vi her i byen har grunn til a kjenne litt mer om denne mannen, fordi han laget det meste av sine kunstverker her, og fordi de fleste ting han skapte, finnes enten her i byen eller Trondelag. Mannen var Ole Jacobsen Laulo. Egentlig var han gudbrandsdol, fodt 15. februar 1825 i Fron. Foreldrene var fattige husmannsfolk. Faren dode da gutten var atte ar gammel, og moren matte opplose hjemmet, la de storste greie seg sjol, og bryte opp fra bygda, for med minstebarnet Ole a forsoke a livberge seg andre steder. En omflakkende tilvaerelse forte henne til Leinstrand. Hun tok inn pa skyss-skiftet - dessverre far en si - fordi det for gutten kom til a merke ham for livet. Pa et slikt sted - med moren borte pa dagesvis for a tjene til livsopphold - vanket det litt for meget brennevin, som de reisende til og fra byen hadde med seg. Den unge gutten kom tidlig bort i dette farlige stoffet - og seint ifra det. Ja, det hang med ham hele hans liv. Den kunstneriske skaperevne kom frem allerede mens han var gjetergutt pa dette skysskiftet. Ved peisvarmen om kvelden fikk barnefantasien om troll og hulder fritt lop. Han festet sine inntrykk til de grener, rotter og traer han hadde dradd med seg heim fra marka, og skar med tollekniven sin de underligste figurer av dem. Moren giftet seg igjen, med en husmann under garden Laulo pa Leinstrand. Fra denne gard tok han navnet han senere bar. Folelsen av a ha ihvertfall en heim, ga ham sa stor trygghet, at han allerede som 18 ars gutt laget sitt forste store arbeide. Det var en kopi av Thorvaldsens Kristus. Ifolge forstasegpaere var det den beste av de mange han laget gjennom hele livet. Skredder, treskjaerer, kunstner En husmannsplass kunne naturligvis ikke forsorge en voksen kar. Folk i bygda syntes ogsa at dette med treskjaering var noe unyttig, sa han begynte i skredderlaere. Han ma ha vaert en bra skredder ogsa, ihvertfall ser han seg istand til a fore Ellen Jensdatter Sundet til brudeskammelen i Leinstrand kirke den 17. juli 1849. Sine kunstneriske frembringelser, som ble skapt ved siden av skredderyrket, reiste han inn til byen og solgte. Men det gikk med Laulo, som med en annen ikke ukjent mann i Trondheims historie - han forlot skredderyrket. Som gift mann satte han seg pa skolebenken da den nyetablerte, Trondhjems Tegneskole, tok til i oktober 1851. Hans elevarbeider her ga som resultat at han fikk stipendium for a reise til hovedstaden. Her traff han sammen med billedhuggeren Hans Michelsen, skaperen av de 12 apostler som Carl Johan skjenket Nidarosdomen, og ellers nyttet han tiden til a ga skole. Ogsa her viste han sa fremragende evner i sin kunst, at Stortinget ved Kgl. res. av 28. mars 1855 bevilget ham det etter datiden store belop av 100 Spesiedaler. Pengene skulle nyttes til reiser i utlandet. Fra tidligere opphold i Oslo og Horten, hvor han hugg gallionsfigurer til vare orlogsskip, gikk ferden til Kobenhavn. Kongelige medaljer Han hadde aret i forveien fatt Oscar I's medalje for kunstflid og industri, sa det var med apne armer han ble mottatt der nede. Han nyttet tiden godt, og gikk pa akademiet under oppholdet i Kobenhavn. Dessverre fikk han ikke fast arbeide i Danmark, sa han reiste tilbake til Norge igjen. Under Carl XV opphold i hovedstaden i 1859, far han audiens for kongen, som tildeler ham en solvmedalje. Her ma han ha fatt i oppdrag a lage den store speilrammen som befinner seg i Stiftsgarden i Trondheim og na henger i Dronningens sovevaerelse. Dessverre kunne ikke byen gi ham noen oppgaver passende for hans evner. Det var som "Nodsarbeide" han begynte med et kunstverk som sterkt redusert kom til a havne som altertavle i Havstein kirke. Den ble skaret i eik. Forhistorien var i korte trekk slik: Laulo kom med utkast til en figurgruppe bestaende av Kristus som sentralfigur, flankert av apostlene Johannes pa venstre og Petrus pa hoyre side. Fotstykket til gruppen var de tre vise menn fra Osterland, som tilber barnet i krybben. Over det hele var skaret blomsterranker og annen ornamentikk, som ender i en fremstilling av oppstandelsen. Det store kunstverk skrumpet inn Interesserte menn her i byen mente det lot seg gjore a fa folk til a tegne bidrag for a fa det hele utfort. Pengene skulle ga til Laulo. Skulle bidragene bli for sma, matte det la seg gjore a fa solgt kunstverket for det resterende belop han matte ha for arbeidet. Dette matte bli til en kirke i byen eller naermeste omegn. Men interessen var svaert liten. Laulo matte innskrenke kunstverkets omfang. Det ble bare penger nok til hovedfiguren - en kopi av Thorvaldsens Kristus. Slik den star i koret i Havstein kirke i dag virker den allikevel som en kunstnerisk helhet. For a vekke interesse for bildende kunst, bruker han et stipendium pa 50 Spesidaler til a laere seg gipsavstopning. Rigtignok strakk ikke disse pengene til et opphold i Kobenhavn, hvor han matte laere fremgangsmaten, men han skar to kongebilder som han loddet ut. Han motte dessverre ingen forstaelse for det nye han forsokte a innfore da han kom tilbake. Av kirkekunst har Laulo laget blant annet dopefonten i Levanger kirke - en sittende engel - som en gave fra en av familen Jelstrup. Dessuten gjorde han dopefonten bade i Steigen kirke og annekskirken Leines. I Bronnoy kirke utforte Laulo utsmykking av prekestolen. Kristusfigurer - maken til den som star i Havstein kirke - har han levert til Froan kapellkirke pa Froya og Skjerstad kirke i Salten. Dessuten finnes den forste og kanskje beste pa Leinstrand. Her finnes det ogsa andre arbeider av ham. Fra domkirkekunsten til fattiglem Men det er i selve Nidarosdomen hans fleste arbeider finnes. Noen ar etter restaureringen begynte, ble Laulo knyttet til dette arbeidet. I klebersten utforte han mange ting, som han for det meste har gitt utkast til selv. Under sitt arbeide der ble han utsatt for et uhell, som medforte et lengre sykehusopphold. Sykehusopphold dengang, var det samme som a bli innlemmet i den store klasse kommunen har av "Midlertidige understottede". Men kontakten viste seg nok dessverre sapass god at han havnet blant de "Faste understottede". Som arene gikk ble det beklagelig nok ikke ham selv, men den etat innen kommunen understottelse sorterer under, som trakk opp retningslinjer for hans liv og skaperevne. Noen onskejobb var ikke arbeidet i Domkirken. For fire kroner dagen, og med 11 timers arbeidsdag, matte han vinters tid sta under apen himmel og hugge i sten som var kald som is. Et sparsomt skinn fra arbeidslykten var det eneste arbeidslys. At billedhuggeren Vigeland, for noen timers arbeid fikk tolv kroner, gjorde ikke den i livets skole sa hardt provede Laulo bedre skikket til a stelle seg slik at han kom til a tilhore den faste arbeidsstokk der oppe. Mot sine overordnede var han uforskammet, og han forverret situasjonen pa arbeidsplassen for seg og sine underordnede sa han matte slutte. To av hans sonner arbeidet ogsa i kirken. Brennevinsgutten og bruksdvergene Men han hadde naturligvis en langt storre verdlig produksjon enn den kirkelige. Mest kjent er selbugutten pa kaggen. Den var laget som reklamefigur for Jorgen B. Lysholms utstilling av sine produkter pa Stockholmsutstillingen aret 1866. I mine guttedager hang det utenfor Hynnes maskinforretning et treskjaererarbeid. Det forestiller dverger som far kilden til a fosse ut av berget, og var reklamefigur for brusfabrikanten Knoff som holdt til i samme gard. For en tobakksfabrikant her i byen har han laget en negergutt med en skratobakkrull i hendene. Og den siste av reklamefigurene, en som ogsa er knyttet til det flytende: Reklamefiguren for E. C. Dahls bryggeri, kvinnen som skjenker ol opp i en trekanne. Laulo hadde meget a takke familien Lysholm for, og takket vaere denne familiens store interesse for kunst, havnet ikke "Gutten pa kaggen" pa skrothaugen, da Lysholms brenneri var nedlagt, og bygningen skulle rives, for a gi plass til Astoria hotell og restaurant. En kopi av arbeidet ble bestilt til det kongelige slott i Stockholm, og det skal ha eksistert en tredje ogsa, har forhenvaerende lagersjef Haugen pa Vinmonopolet fortalt meg. Det blir ikke sa meget arbeide med Ole J. Laulo etter at han sluttet i kirken. Han reiste ut av byen, men kom tilbake igjen. Omsider havnet han i Hans Nissens Arbeidsstiftelse, hvor han fikk gratis verkstedrom. Det var uvesentlige ting som spaserstokker utskaret med figurer han produserte. Det var turister som kjopte slike, og hans faste avtakere var firmaet I. N. Bruun og gullsmed Schancke som tok seg av ham. Det ble intet til kone og barn, som han ialt hadde 11 stykker av, men de fleste dode visstnok for faren. Det har ihvertfall ikke lykkes meg a oppspore noen. Hans egen familie ble ogsa opplost, og slik som barndomshjemmet da faren dode. Kona ble sinnssyk, enten det na skyldes ektemannen eller andre arsaker. Selv ble han for kommunens regnskap bortsatt i Leksvik, bygda som alltid har statt apen for a ta imot ulykkelige individer her fra byen. Sykdom, fattigdom og dod Han sto alene i verden, og verden ventet seg ikke noe av ham. Han ble senere flyttet til Leinstrand, forst pa en, siden pa en annen gard. Fra kommunens side var det nok meningen han skulle vaere litt til hjelp for sine forpleiere, og betalingen var avpasset etter dette. Men det var ikke lett for Laulo a oppfylle disse forutsetninger, syk som han na var. Hans vanskelige sinnelag gjorde det naturligvis heller ikke bedre. Det ble skurring og darlig forhold der han var. Han ber derfor i et brev til kommunen om a fa bli flyttet til byen. Det ble avslatt fordi myndighetene antakelig regnet med at han her ville bli gaende a drive. Laulo var klar over sin svakhet for alkohol, og sier ogsa bent frem at den skavank jeg har hatt, er alltid blitt sett mer pa enn det jeg har gjort av godt. Da aldersomssvakheten slo ut i kronisk sykdom, ble han allikevel flyttet til byen, og anbrakt pa sykehuset ute pa Kalvskinnet. Den 25. juli aret 1901 dode han. Hans jordiske levninger ligger pa Tilfredshet kirkegard. Et nummer i en kommunal protokoll forsvant pa vanlig mate ved a sette sluttstrek under begravelsesomkostningene. I dag er glemselens slor trukket over bade hans grav og hans kunstverker. Det meste av dette stoff er hentet fra lektor Joh. E. Brodahls samlinger om Ole Jacobsen Laulo, og opptegnelser fra treskjaerer Anders Lie (1845 - 1937) som jeg selv arbeidet sammen med i en arrekke. J. L.