Endelig kommunearkiv i brannsikre rom i Kunstforeningens kjeller (1947)

Municipal Archives of Trondheim • 22-11-1947

Описание: Format: Digital foto Dato / Date: 22 November 1947 (avisen) Fotograf / Photographer: F. Sellevold Sted / Place: Bispegata 7 B, Trondheim Oppdatert / Update: 13.09.2017 [Lenke til Mykland & Masdalen] Wikipedia: Trondheim byarkiv Mykland & Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap - Kommunene (Oslo 1987) Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: FS2015001 Merknad: Trondheim byarkiv har sin opprinnelse i Trondheim bystyres beslutning 12 oktober 1945 om fra 1 januar 1946 a opprette en stilling som kommunearkivar, jfr. Bystyresak 12/1945. Adresseavisen 22 November 1947 s. 3: Endelig kommunearkiv i brannsikre rom i Kunstforeningens kjeller Her er "lagret" Trondheims historie fra 1837 til 1925 Billedtekst: "Her ser vi et bilde fra Trondheims forste skikkelige kommunearkiv, som er ferdigmontert i disse dager. Innfelt kommunearkivaren Hans Rodal, som har fatt det hele i stand. Det vi ser i reolene er en del av de 12,185 arkivenheter kommunen har samlet her. Herav er 7691 protokoller, 4240 pakker med dokumenter, og 254 karter og tegninger. Og dette er bare for tidsrommet 1837 til 1925. Senere arkivsaker er lagret i arkivrommene i Radhuset." Som etat ble Trondheim kommunes arkiv opprettet den 1ste januar 1946, og arkivar Hans Rodal ble tilsatt. Samtidig lykkes det a fa leid lokaler i Trondhjems Kunstforenings kjeller, og de to rommene en fikk her er bade brannsikre og forholdsvis lune, sa stort bedre lokaler kunne en ikke fa. Imidlertid tok det sin tid a fa innredet lokalene, fordi materialer til stalhyllene matte skaffes fra Amerika. Men etter hvert kom de og Nobo Fabrikker gjorde et pent arbeid med installeringen. 900 meter arkivsaker. Rommet som na er tatt i bruk til reoler har 166 kvadratmeters golvflate, og dessuten har en et rom pa 55 kvadratmeter i reserve. Sa enna har en forholdsvis god plass, og nar krisearkivene en gang blir oversendt, blir de ogsa plassert her, opplyser kommunearkivaren. I dag har en satt inn arkivsaker pa 900 lopende hyllemeter, men i det store rommet kan en med list og lempe fa inn i alt 1140 hyllemeter. Det mindre rommet skulle kunne romme 288 lopende hyllemeter, regner herr Rodal. Hyllene er standardisert og settes inn i skinner pa veggene, og kan flyttes hvor som helst. Kommunen bevilget 24,000 kroner til innredningen. Herav har en i alt brukt 23,500, og selv om de 500 kroner som er igjen ogsa vil bli brukt, har en altsa holdt seg pent innenfor bevilgningens ramme. Det hender som kjent ikke alltid. Reddet i siste liten. Historien om kommunens arkivsaker og hvordan de ble samlet sammen og berget for ettertiden, er en fortelling om redning i siste liten. Arkivsakene var faktisk spredt over hele Trondheim og enda lenger. De la i kjellerrom og loftsboder, delvis utsatt for kulde og fuktighet -- ja, for snostorm! Et storre etatsarkiv la saledes pa en bryggelem oppa Skansen, hvor snofokket sto inn gjennom taksprekkene nar bygene kom. En annen samling la i et skur pa Oya, en tredje pa en lavelem pa Valgrinda, og slik videre. Sa ble de omhyggelig samlet sammen og registrert, likesom etatene i kommunen registrerte de saker de selv hadde innen rekkevidde. Derved lyktes det a fa skikk pa samlingene. Det eneste som etter hva kommunearkivaren vet er forsvunnet under okkupasjonen, er sakene angaende etaten for mor- og spebarnshjem, og antakelig ogsa en kasse dokumenter angaende Tilfredshet Sykehus. Kuriosa fra de gode, gamle dager. Arkivet i Kunstforeningen omfatter i dag 39 etatsarkiver, 6 skolearkiver og 25 komite- og saerarkiver. Blant de siste er mange som har spesiell interesse. Vi nevner for eksempel dokumentene angaende "De Frivillige Nattpligtige", som var en frivillig borgervakt mot brannfare i arene 1842--48. Videre "Fattigondekommisjonen", som var foreloperen til Forsorgsvesenet, og "De eligerede Maend", som i arene 1806--37 var begynnelsen til det senere formannskapet. Forut for disse igjen gar Magistratsarkivet i Statsarkivet, som sannsynligvis strekker seg helt tilbake til 1600-arene. Og endelig nevner vi bunken som er merket "Sentralkomiteen 1940" --- og som inneholder mange ting av interesse. De fleste av dokumentene her er for ovrig for tiden utlant til politiet i anledning av landssvikoppgjoret. Men na skal disse sakene altsa bevares for historien og etterslekten. Den nye, fine arkivkjelleren i Kunstforeningens bygning garanterer at hverken moll eller rust skal fortaere de dyrebare akter.