Ola Raknes (1956) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-08-1956

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: August 1956 Fotograf / Photographer: Monrad Kjellby [kopien er merket Schroder] Sted / Place: Vikhammer, Malvik kommune Wikipedia: Tobakkspipe Trondheim og Omegn Idrettskrets: Idretts- og friluftslivets vilkar (Trondheim 1960) Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F29039 Billedtekst: Fotograf Kjellby har fanget inn Raknes i en typisk pos'e, pa "Lokka", med den uunngaelige snadden i munnen, og med billettheftet flagrende i brystlommen, skuende utover sitt domene, kanskje etter en ny bil som skal lose billett. Slik kjenner de fleste av byens badegjester ham. Adresseavisen 25 August 1956 s. 10: Raknes pa "Lokka" - Har holdt oppsyn med byens "Lunge" i 20 somrer - og tenker trekke seg etter den aller darligste - Byfolket er forsvunnet - turistene har overtatt teltplassen - som for krigen hadde 16000 telt pr. sommer - i ar har det vaert bare 2700 - En liten avskjedsprat (?) om morsomme minner og noen alvorsord - men bare om Vikhammerlokka! - Nei, sier han Ola Raknes, meg far De ikke skrive noe personlig om. - Gjor De det blir jeg skuffet og saret. Men det jeg forteller om Vikhammerlokka kan De benytte sa mye De vil, hold bare meg utenfor". Dette er typisk for denne Vikhammerlokkas "St. Peter" som en av vare kolleger kalte ham for noe ar siden. Beskjeden er han, og sint blir han ikke, bare saret. Men sa har han heller ikke vaert noen busemann for alle de ti-tusener av badegjester som har besokt Vikhammerlokka de 20 arene han har holdt pa der ute. - Folk er jo ogsa stort sett veldig greie a ha med a gjore, sier Raknes og smatter pa den uunngaelige snadda. Den er det ingen som har sett ham foruten. - Jeg hadde ogsa hapet at det skulle gatt uten at jeg matte tilkalle politi noen gang, men sannelig ble det ikke en gang det ogsa, en lordagskveld for noen ar siden da noen ungdommer matte hentes inn. De var ufordragelige. Men det har blitt bare med den gangen, og siden har jeg ikke sett dem her ute. Men a fortelle om Vikhammerlokka og samtidig holde 'n Raknes utenfor, det er umulig. For Vikhammerlokka, det er faktisk Raknes det. Her har han vaert helt siden sommeren 1936 da Friluftsradet med redaktor Langhelle og havnefoged Moen i spissen var ute og sa pa, og bestemte seg for at byen skulle ha badeplass her. Og det blir faktisk vanskelig a tenke seg "Lokka" uten Raknes, der han gar rundt i skjorteermene i solskinnet med den hvite harluggen og den hvite barten som markante kontraster i det brunbarkede ansiktet. Ja, ogsa snadda. Ryktet vet a fortelle at han akter legge opp etter i ar, men det vil han ikke ut med selv. - Jeg har hort kona si det, sier han bare. Forst ma jeg bli ferdig med hostfesten lordag, og denne sesongen, som for ovrig har vaert den darligste pa disse 20 arene. - Tenk deg, bare to ganger 18 grader i vannet, en ettermiddag var det knapt 19, og attpatil har jeg ogsa vaert nede i 8 grader i begynnelsen av august. Nei, det var skitt det her, a slutte med. - Men blir det ikke kjedelig og ga her nede hele sommeren da? - Kjedelig, a nei da. Det er da mye interessant folk her og mye morsomt a se pa. Men en slik regnvaersdag som i dag kan tiden falle litt lang, da kommer det ingen a prate med. De vet det er koselig a ga rundt a prate med folk, kanskje drikke en kopp kaffe med dem utenfor teltet, og sann. Men det blir helst hos de fastboende det da, de som slar opp teltet den dagen jeg apner og blir her til vi stenger av for sommeren. De eldste av dem har vaert her helt siden 1936, sa de er da trofaste mot "Lokka". Men det har blitt mindre av dem med arene, da. I ar har vi bare hatt 53 fastboende, mens vi for krigen aldri var under 300. Men det er trivelige folk som det ikke er noe brak med. - Det er vel kanskje litt forskjell pa besoket for og etter krigen? Fra 16 000 telt til 2 700 - A ja da. De kan da forsta det. Den gangen kom det mye mere folk fra byen som la i telt her ute. Vi hadde da 16 000 telt om sommeren den gangen, og da var det nesten ingen utlendinger. I ar har det vaert 2 700 telt her godt og vel, og det har vesentlig vaert tyskere, svensker og franskmenn. De skjonner at for krigen hadde ikke folk rad til a reise sa mye i ferien som de gjor na. Da ble "Lokka" likesom stedet for dem, hvor de kunne fa en billig ferie. Men jeg husker godt den forste utlendingen vi hadde. Det var en svenske som het Sandberg. Han var byggmester i Stockholm, og han likte seg sa godt at han kom tilbake med familien hvert ar, og la her et par dager. Han ble borte i krigstiden, men i 1946 var han her igjen, og kom hvert ar til 1951. Da fikk jeg hilsen fra ham at han var blitt syk, og like etter dode han. Det var en trivelig kar. Men ellers far jeg brev og julekort fra mange av turistene som har ligget her. - Det blir mangen god flir! - De opplever vel mye rart her ute, blant alle disse folkene. - A De vet, jeg far meg en god flir mangen en gang. Jeg husker et svensk ektepar som kom hit sent en kveld i fjor, etter at jeg var gatt hjem. De hadde funnet seg en plass helt pa kanten mot fjaera. Men du skulle ha sett dem om "morran" da jeg kom og skulle ha avgiften. - Vi har inte sovit hela natten, sa fruen. - Vi var sa hemskt redda, for vatnet steg hela tiden. Forst klokkan 3 tok det til a sjunka." De var innlandssvensker fra ovre Norrland, og hadde aldri hort om flo og fjaere, sa jeg matte forklare dem at det ikke var noen fare, sjoen nadde aldri opp til gresskanten der de la, og at dette skjedde to ganger i dognet. Slikt noe hendte ikke med innsjoen deres der hjemme. Men jeg matte jo le med meg selv da jeg gikk tilbake. Stakkars, de hadde sittet vakne til langt ut pa morgenkvisten. Jeg matte forresten flire av en av disse motorsyklistene ogsa. De hadde slatt telt langt borte pa ostsiden her og hadde motorsykkelen ved teltet. Sa tidlig en morgen, sitter jeg her med kaffekoppen, da plutselig motorsykkelen raser forbi meg og bort til WC. Det er den unge fruen som kjorer, i hvit shorts og en liten bluse. Hun hiver fra seg sykkelen og styrter inn. En liten stund etter kommer hun kjorende tilbake. Men sa, et kvarter etter kommer sykkelen med rasende fart tilbake, med samme fruen, og slik gikk det med jevne mellomrom utover formiddagen, sa jeg til slutt tenkte a stikke ut med kolerinedrapene mine. Men siste gangen hun kom stakkar, gikk det vist galt, for da hun kjorte tilbake, sto hun pa sykkelen. Stakkars jente, shortsen var tydelig spolert. Raknes ler godt der han sitter og forteller pa sin lune, pratsomme mate. Ellers har han ikke sa mye til overs for motorsykler, Raknes. Saerlig var det ille i fjor, sier han. Da for dem bortetter veien her slik at det var en skam. Det sa jeg forresten til han Hartmann da han var her ute og badet, og i ar har det vaert bedre. Stadig vekk tok de seg en tur ned pa Lokka ogsa, men da matte de snu snart. Jeg spurte forresten en av dem, en svenske, om det ikke gikk an a kjore litt saktere pa motorsykkel. - Jo, jaeklare min sjel, gjor det det, sa han, og ikke for jeg hadde snudd ryggen til, for han som en rakett oppover bakken her. Heller utbedret strand enn dyr undergang - Men du er vel glad det er blitt undergang istedenfor overgang pa Jernbanen. - A jeg vet ikke jeg. Riktignok sa distriktssjef Ruud den gangen de diskuterte plassen her, "at na far De ansvaret for at folk kommer helskinnet over her, Raknes", sa han, men da sa Moen at det ble vel litt for mye a legge pa Raknes. Sa det tok jeg ikke sa hoytidelig, og ikke har det hendt noen ulykke heller, selv sa stygt det sa ut mange ganger. Men skal jeg vaere aerlig hadde jeg heller sett at de hadde lagt alle pengene i strandomradet her nede. For det er ikke noen skikkelig badestrand dette her. Husk pa at jeg har seilt ute og badet bade pa Palm Beach i Florida og Coney Island utenfor New York, sa jeg vet hvordan en badestrand skal se ut. Noe slikt blir vel vanskelig a fa til her, men jeg har foreslatt at man legger opp en trallebane her, samler sammen steinen som det er plenty av og kjorer det sammen foran her - han peker pa omradet fra vika og bortover mot uvaerskuret - sa murer man opp et plata helt frem til fjaeremalet, lager et par trapper ned og sa kommer man rett pa den fine sandbunden som finnes ute i bukta. Vi hadde kommet langt med de pengene undergangen kostet. Na er det faktisk bare den lille stranden innerst i vika som er "gaendes" for badende. Vikhov er utnyttet galt Raknes har ogsa sett seg litt erg pa den maten Vikhov er blitt drevet pa. Ja i ar har det vaert stengt, men de siste 7 arene har IOGT drevet det, og samtidig hatt salget pa Lokka. - Men det har vaert darlig service ja, sier Raknes. Ikke satte de inn nok folk og borte ble de rett som det var. Nei, da er det blitt bedre i ar nar han Askim er kommet tilbake, han som hadde det for krigen. Men hvor ofte har ikke turister som gjerne ville ha middag med et glass ol til, eller et glass vin, tatt bilen og kjort inn til byen nar jeg fortalte dem hva de ikke fikk pa Vikhov. Vi ma da ta litt hensyn til hva turistene onsker ogsa. Raknes er vaken for de svakheter som matte knytte seg til "Lokka", men kom ikke a si noe stygt om den. Her knyttet han kontakten med det tronderske bade- og friluftsliv i 1936, da kaffekjelen, primusen og redskapene hele forste sommeren matte gjemmes i et hull oppe ved bekken, og unger stakk av med materialene til de forste W.C.-er og bygget seg flotte wigwammer av. Her sto han i 1941 og nektet a apne porten for en lastebil med tommer som forlangte a komme inn. Det skulle bygges 13 brakker pa Lokka. - Men jeg hadde ikke hort noe om det, sa porten forble stengt og lasset matte av pa jordet ovenfor. Dagen etter kom Langhelle, redaktor Knudsen og fire karer med mye snorer pa luene, og det ble til at "Lokka" slapp unna, og kunne holde apent hele krigen. Mye tyskere var det og ikke sa koselig bestandig, men de gikk da de arene og. Og de siste ti arene har jo vaert fine da, bortsett fra i ar. A nei, det kan nok bli vanskelig a slutte, sukker Raknes. Men blir det til det, tror jeg, jeg tar kona med og reiser sydover for det apner, for sannelig blir det vondt a ga og se pa. Det var som den gangen jeg forlot sjoen det, jamen var det hardt a se karene seile forbi, sier den gamle hedersmannen, som na naermer seg de 70. Men dette var personlig, og det hadde vi altsa ikke lov til a skrive. I kveld er det host-takke-fest i Raknes' tradisjonelle regi. Det burde bli en takkefest til Raknes ogsa, verdens koseligste "bademann". erik