Gregoriuskirken - Arkeologisk utgravning i Sondre gate (1974)

Municipal Archives of Trondheim • 02-08-1974

Описание: Format: Fotonegativ Film: Kodacolor-X Dato / Date: 2 august 1974 kl. 10:30 Fotograf / Photographer: Fritz Petter Digre (1897 - 1992) Sted / Place: Sondre gate 4, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/98NvjAkJqK32 Wikipedia: Utgravning Nasjonalbiblioteket: Ulf Moen - 'Byen under gaten - fra utgravningene i Sondre gate i arene 1970-71' (Trondheim 1971) - urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072400122 Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.B81.F30133 Merknad: Fra utgravningen av Gregoriuskirken i 1974. Riksantikvarens utgravningsleder Clifford Long var da av den oppfatning at dette kunne vaere Korskirken. Gregoriuskirken, forsvunnet middelalderkirke som sannsynligvis la pa den navaerende eiendommen Sondre gate 4. En annen mulighet er at kirkeruinen under Folkebiblioteket (Kongens gate 2) er Gregoriuskirken. Hvis dette er riktig, er muligens kirken i Sondre gate 4 Olavskirken. Gregoriuskirken var i folge sagaen, opprinnelig planlagt som Steinhallen i Magnus den godes kongsgard, men var ufullfort ved hans dod. Harald Hardrade fullforte hallen som en kirke, som ble viet til St. Gregorius, dvs. pave Gregor I den store (dod 604), eller muligens den franske helgen Gregor av Tours. Under utgravninger i omradet mellom Sondre gate og Apotekerveita 1972-74 ble det funnet ruiner av en kirke. Ruinen ble satt i forbindelse med Gregoriuskirken. Den er en av de fa kirkeruiner i Norge hvor man kan pavise en krypt. Krypten kan muligens fortolkes som en helgengrav. Ruinen er i dag offentlig tilgjengelig i kjelleren til Sparebank1 Midt-Norges bygning. Kilde: Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon (Oslo 2008) s. 210 Adresseavisen 14 mai 1974 s. 3: Det var antagelig Korskirken man fant i Sondre gate i fjor I gar startet sommerens utgravninger i Trondheims bygrunn Na graves det i Trondheims gamle bygrunn igjen. Man har fjernet dekker og de ovre og uinteressante lag pa den nye bibliotek-tomten pa Lorck-gardens branntomt i Kjopmannsgaten. Ti gravere kom i helgen, mest engelske, men ogsa dansker, og en amerikansk dame. Og sa har man en granngivelig etiopier, som viser seg a vaere sosiolog fra Nord-Norge. - Med den faste stab er vi na 15 - 16 mann, sier lederen av Riksantikvarens utgravninger i Trondheim, Clifford Long, til Adresseavisen. - Etter pinse vil styrken vaere opp i mot et halvt hundre gravere. - Men sa er dette ogsa det storste av gravefeltene vi har hatt i Trondheim. Vi arbeider til ut i september, og det blir seks-syv gravefelter med hver sin feltleder. Mange av dem som har arbeidet her for, kommer tilbake i ar. - Kommer dere til bunns i feltet denne sommeren? - Vi haper a kunne det i feltet hvor det ble gravet i fjor sommer og hvor vi kom ned pa 13 - 1400-talls lag. Det er tykke kulturlag pa denne tomten, og det kan komme bade rike funn og viktige opplysninger om det virkelig gamle Trondheim. Det blir spennende. - Blir det andre gravinger? - Vi starter snart i Sondre gate. Der tar vi grunnen under fortauet foran Trondhjems Sparebanks byggetomt. Under gravningene ute i Sondre gate fant vi ostveggen av koret i en gammel middelalderstenkirke. Inne pa banktomten fant vi fundamentene av kirken. Av funnene kan vi fore kirkebygningen tilbake til tiden for ar 1200. Ostre del av skipet synes a vaere reist omkring 1150 - vestre del omkring 20 ar senere. Kormuren ute i gaten var noe senere. Da vi vet at man i denne tiden forst bygget koret og brukte dette som kirke for bygningen sto ferdig, ma man ha foretatt forandringer med koret senere. Men det eldste koret skulle vi finne spor av under fortauet, om vi er heldige. Det kan vaere Korskirken - Men mente man ikke at det var Gregoriuskirken, opprinnelig Magnus den Godes stenhall fra 1040-arene, man kunne finne her? - Man har ment og trodd sa meget om byens eldste historie. Men meget av det viser seg a vaere pastander som man ikke alltid vet hvor stammer fra. De er bare blitt godtatt, og meget kan vel tyde pa at selv Snorre har tatt feil her i byen. Jeg tror at det kan vaere Korskirken vi har funnet. Ved siden av Domkirken og Hospitalskirken utenfor byen, var Var Frue kirke og Korskirken de eneste to kirkebygninger som overlevde reformasjonen i 1536. Begge ble menighetskirker. Men omkring 1570 forsvinner Korskirken. Kongen ga tillatelse til a bruke stenene derfra til reparasjonsarbeider i Domkirken. Og her kommer noe interessant: Man vet at i denne tiden ble det arbeidet oppe i hovedtarnet i Domkirken. Der har man funnet lose stener med fin romansk dekor. I fjor fant vi en fin hugget sten fra en buet portal i banktomten. Det interessante er at den er hugget med samme hand som de lose stenene i domkirketarnet. Det kan til og med dreie seg om deler av samme portal. Bilde av Korskirken - Ellers tror jeg at Korskirken er avbildet pa Maschius' stikk fra 1674. - Men da var den vel forlengst borte? - Vel, men jeg har tidligere hevdet at Maschius ma ha brukt et eldre byprospekt fra Trondheim som forbilde. Jeg skal ikke nevne andre detaljer na. Men pa stikket er det to kirker. At den ene er Var Frue, er klart. Henry Berg mente at den andre tarnbygningen matte vaere byens radhus. Men den ligger ikke helt der den skal. Derimot passer tarnets plass helt med kirken vi har funnet. - I sa fall behover vel heller ikke Olavskirken under Brannstasjonen og Folkebiblioteket a vaere Magnus den Godes Olavskirke? - Jeg kaller den Grabrodrekirken etter fransiskanerklosteret som senere kom der. - Men snur ikke den nye plassering av Korskirken opp og ned pa hele det eldste bybilde i Trondheim? - Jo, men kanskje det kan avklare meget av det som har vaert vanskelig a forsta til na. Men det blir en sak pa lengre sikt. Ulfr.