Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Schjoldagerveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/zASwjFm4D142 Wikipedia: Wikipedia: Veit Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0022 - Byantikvarens positivsamling Schjoldagerveita har navnet sitt etter kamin- og feierinspektor Paul Christian Schjoldager, som dode i aret 1785 og hadde sin bolig her. Veita er meget gammel, og ma vaere begynnelsen til middelalderens Ovre Almening. Den har ogsa blitt kalt St. Gregoristredet, fordi kirken, vigslet til denne helgen, la i naerheten av veita. Denne veita mellom Sondre gate og Kjopmannsgata, like nord for og bak brannstasjonen, har navn etter feierinspektor Paul Christian Schioldager, som i 1758 kjopte postmester Mandrup Alstrups gard pa vestre hjorne mellom veita og Krambugata. Godt og vel hundre ar senere var feierinspektoren for lengst borte og glemt, og en antok at veitas navn hang sammen med at skjoldmakernes laug i gamle dager holdt til der. Men sa feilaktig. Det eneste riktige i hypotesen er at veita er meget gammel. Den horer til byens middelalderske gater, og dannet tidligere, sammen med Westermannsveita og Sommerveita, en sammenhengende passasje, som pa 1500-tallet gikk under betegnelsen Ovre almenning. Etter bybrannen i 1598 bestemte Christian IV at almenningen skulle utvides med et brannintervall 42 gamle norske alen bredt. Da Cicignon knappe hundre ar senere anla byens moderne gatesystem, gikk folgelig flere av innbyggernes tomter bort i hans nye gater. Som erstatning fikk en del av dem anvist ny byggegrunn ute pa det gamle brede brannintervall, som pa den maten fikk den skikkelse den fremdeles har. Schjoldagerveita var altsa opprinnelig en smal gate, deretter gjennom hundre ar en bred gate og fra 1681 atter en smal gate. I sin forste smale skikkelse, kan den folges langt tilbake, helt henimot byens aller eldste tid. Den gang strakte ikke bebyggelsen seg lenger vestover fra elva enn opp til Langstretet, eller Apotekerveita som den na heter. Sondre gate kom forst i 1681. Her ved gatas gamle endepunkt la i 400 ar Gregoriuskirken, som opprinnelig horte sammen med Magnus den Godes kongsgard, pa samme mate som Klemenskirken ved Krambuveita. Om dette forteller Snorre at kongen ikke rakk a gjore kongsgarden ferdig, men at hans etterfolger Harald Hardrade fullforte den og "lot ogsa grunnlegge der i garden en steinhall". Da han siden flyttet hele anlegget lengere opp langs elva, ble denne hallen soknekirke under navnet Gregoriuskirken. Ved a gi veita navn etter denne gamle kirken, oppnar en a knytte byens gamle historie til en navaerende lokalitet, noe som byen i hoy grad har behov for. HENRY BERG Kilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 7.
Tags:
Поиск и фотоизображения предоставлены компанией Flickr с помощью сервиса Flickr API согласно Правилам пользования сайтом Flick.com и его сервисами. Графические изображения являются публичными, размещёнными их авторами в свободный доступ (Public) и физически расположены на серверах Flickr. Все права на фотографии принадлежат их авторам согласно пользовательскому соглашению сервиса Flickr.com и охраняются законами, регулирующими авторские права.
