Nedre Enkeltskillingsveita (1930) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1930

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Nedre Enkeltskillingsveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/19VAmcAtnXx Wikipedia: Veit Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0005 - Byantikvarens positivsamling Enkeltskillingsveitene som det ikke er mindre enn fire stykker av, gar under navnene Nedre-, Vestre- og Ovre Enkeltskillingsveit. Den har for den del av veita som gar fra Munkegaten og til Jomfrugaten navnet Ovre Enkeltskillingsveit. Men selve opprinnelsen til veitenavnet har den fra den delen som gar fra Thomas Angells gate og opp i Ovre Enkeltskillingsveit. Fra Hjornegarden i nr. 17, har det sikkert vaert en vertshusholder som drev drammesalg for en enkelt skilling. Mannen ma ha vaert Ole Eriksen Oren, og datteren drev ogsa med utskjenking. Nedre Enkeltskillingsveit gar fra Thomas Angells gate og ned til Olav Tryggvasons gate, og Vestre Enkeltskillingsveit er en blindveit som gar mellom Munkegaten nr. 31 og Thomas Angells gate nr. 26. Om vi ser bort fra Cicignons brede, rette gater, som ogsa fikk sine navn av generalen, finner en i den eldste delen av byen ogsa en rekke gater eller rettere sagt veiter med navn som ikke skyldes hverken kommunale eller statlige myndigheter. Disse navnene er folkelige betegnelser og er oppstatt pa samme mate som for bondegardenes vedkommende hele landet over. Noen fa av dem er oppkalt etter det strok hvor de ligger, som Munkhaugveita, Brattorveita eller Sandgata for a nevne noen. En annen gruppe, dessverre sa alt for fatallig, er gitt navn etter et handverk eller en virksomhet, som ble drevet der. Eksempler herpa er Smedbakken med navn etter smeden Ingebrekt Pedersen eller Repslagerveita etter byens forste reperbane. De aller fleste av dem er dog simpelt hen kalt opp etter en eller annen, na i alle fall helt likegyldig person som bodde der. Som eksempler pa denne lite fantasifulle navnegruppen kan nevnes Schioldager- eller Credoveita etter slakter Peder Credo. Navnene i de to siste gruppene er ikke saerlig gamle, storparten skriver seg fra 1700-arene, og i mange tilfeller kjenner en ogsa eldre navn med atskillig bedre klang enn de navaerende. Bruveita het saledes tidligere Kannikestretet og Apotekerveita Langstretet, begge navn som det er all grunn til a ta opp igjen. Det synes ogsa verd a overveie a bytte ut betegnelsen Schioldagerveita med "St. Gregoriusstretet" og Krambuveita med "St. Klemmensstretet" etter middelalderske kirker som har ligget i disse strokene. Mens altsa de fleste av veitenavnene lett lar seg forklare, er det noen fa det er verre med. Enkeltskillingsveitene, det er to av dem, like bak det sydostre hjorne av Munkegata og Olav Tryggvasons gate, horer naermest til her. De nevnes allerede i 1707 og har navn etter Ole Eriksen Oren, alminnelig kalt Ole Enkeltskilling; men hvorfor han fikk dette kallenavnet er uvisst. Lektor Brodahl formoder at det ma skyldes at mannen solgte brennevinssnapser for en skilling stykket. Garden hans la pa hjornet mellom de to veiter og svarer na til den sondre del av Ths. Angells gt. 17. HENRY BERG Kilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 14.