Vaterlandsveita (1930) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1930

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Vaterlandsveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/Tqzd41BqQzR2 Nasjonalbiblioteket: Henry Berg - Trondheim for Cicignon (Trondheim 1951) Wikipedia: Veit Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0004 - Byantikvarens positivsamling Vaterlandsveita, en typisk Trondheimsveit som gar i vinkel, og for den ostre veitas vedkommende, munner ut i Olav Tryggvasons gate. Navnet skal komme av sumpig strok. Veitenavnet og stroket er veldig gammelt, og er avtegnet pa et kart fra 1658. De to Vaterlandsveitene er et minne om et gammelt Vaterland, som nevnes allerede i 1670-arene. Det omfattet partiet omtrent fra Jomfrugata i vest til Nordre gate i ost, mellom Dronningens gate, til litt nord for Olav Tryggvasons gate. I 1670-arene la hele stroket naermest utenfor den egentlige bybebyggelsen og de nevnte gatene eksisterte heller ikke. Vaterland betyr vel her som andre steder f.eks. i Oslo, et sumpet og vannrikt omrade. Dette stottes ogsa ved at Gaubekkveita, ikke synes a kunne ha kommet noe annet sted fra. Begge Vaterlandsveitene er eldre enn Cicignons regulering fra 1681. Den ene, som loper ost-vest og lenge dannet grensen mellom Var Frue- og Domsognet, er avsatt allerede pa Nauclers kart fra 1658, som en vei utover mot Hospitalet. Den andre, som gar nord-sor, betegnes likevel etter reguleringen som den gamle Vaterlandsveit i motsetning til den av Cicignon nyanlagte Nordre gate. Navnet pa Vaterlandsveitene har vist seg meget livskraftig, og har i motsetning til navnene pa de fleste andre av byens gater og veiter, holdt seg uforandret i snart 300 ar. For brannen i 1681 la hele Vaterland naermest ubebygd. Det som den gang preget stroket, var hager og kornlokker, som byens store kjopmenn som Peder Hjort, Hans Leth og David Jelstrup eide. Forst etter brannen kom det fart i bebyggelsen, og hele stroket ble bygd opp i lopet av fa ar. Om Leths kornlokke horer en f.eks. i 1694 at den var parsellert ut i 40 tomter, hvorav en tredjedel var bebygd, og, forklares det, "resten skal det bygges pa til varen". Men noen ar seinere heter det foraktelig om hele Vaterland, at de som bodde der var fattigfolk som hadde satt opp sma usle hytter. Det var altsa et av tidens typiske forstadsstrok. Av disse sma usle hyttene er det na selvfolgelig ikke spor igjen, de brant alle ved den store bybrannen i 1708. Stroket brant atter i 1841, sa den navaerende bebyggelse er bare godt og vel et hundre ar gammel. HENRY BERG Om bebyggelsen i Vaterland, se "Trondheim for Cicignon", s. 299-303. De tre kjopmennene som Berg nevner, er omtalt flere ganger i boka. Kilde: Paasche, Erling (red.): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 11.