Tyrkrisveita (1930) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1930

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Tyrkrisveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/7AVVQyhsKNB2 Wikipedia: Wikipedia: Veit Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0016 - Byantikvarens positivsamling Merknad: Legg merke til Trondhjemsflagget. Tyrkrisveita skal vaere en forvanskning av Tyrkietveita, og stammer fra et vertshus som skal ha dette navnet hengende ved seg. Tyrkere drev i seilskutetiden regelrett sjoroveri, ogsa bater fra Trondheim ble tatt. Det er ikke umulig at det kan ha skjedd et eller flere overfall i vertshuset som kunne sidestilles med sjoroveri. Stedet var naturligvis oftest besokt av sjofolk, og det var lett for dem a gi utnavn pa steder. Veita fikk dette navnet hengende pa seg. I arene rundt 1630 ble Hospitalsstiftelsens sakaldte Indre Lokke, pa nordsiden av Kongens gate mellom Geitveita og Hospitalsgata, parsellert ut til akerarealer for byens innvanere. Det vil si alle unntatt en som ble innviet til kirkegard for pestens ofre i 1629 da naermere et tusen av byens innbyggere strok med. Denne "Pestkirkegard" gikk senere under navnet Nykirkegarden, men den ble sloyfet og arealet ble utbygd like etter ar 1800, da Asylveita ble anlagt tvers over kirkegarden. Hele dette stroket er na totalt forandret, forst ble det regulert etter en brann i 1805 og siden etter storbrannen i 1841, men en levning fra eldre tid eksisterer dog fremdeles i Torkris eller Tyrkrisveita, like bak gardene mot Sandgata mellom St. Olavs gate og Tordenskjolds gate, begge anlagt ved reguleringen etter brannen i 1841 som apnet utsikten mot fjorden. Tidligere dannet veita adkomsten til Nykirkegarden vestfra. Ikke et menneske i denne by kan na oppgi veita som sin adresse, det finnes ikke en eneste matrikulert eiendom til den, bakgardene som vender ut mot den har alle matr.nr. enten mot Dronningens gate eller Sandgata. Derfor kan vel heller ingen fole seg fornaermet eller stott, nar jeg forteller at opprinnelsen til navnet er et utnavn som er blitt hengende fast. I dette stykke er den enestaende her i byen, ellers har jo nesten alle gamle gater og veiter navn etter en eller annen person eller et handverk med tilknytning til dem. Allerede for 200 ar siden gikk hele stroket her under betegnelsen Tyrkiet, visstnok etter et eller annet skummelt vertshus, og like etter dukker ogsa navnet Tyrkieveita opp. Navnet er rimeligvis gitt av sjofolk med tanke pa den behandling en fikk om en ble fanget av sjorovere fra Tyrkiet eller barbareskstatene i Nord-Afrika. I kirkene ogsa her i byen ble det rett som det var samlet inn penger for a loskjope folk som var falt i deres vold, og da i 1769 trondhjemsskipet "Jomfru Christina" ble tatt av barbareskerne, fikk en av besetningen etter hjemkomsten endog utgitt en bok om deres opplevelser, trykt hos byens forste boktrykker Jens Christian Winding. HENRY BERG Kilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 16.