Credoveita (1930) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1930

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Credoveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/QqSq1vZQywG2 Wikipedia: Credoveita Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0007 - Byantikvarens positivsamling Kredoveita gar fra Fjordgaten og opp i Orjaveita. Hva var mere naturlig for erkebispens by Nidaros, og byen med de mange kirker, spredt utover bykjernen, at folk forbandt navnet med "Credo" (jeg tror). Uttalen har noe sakralt over seg, men det er ogsa alt. Veita har fatt navn etter en jyde, som kom hit til byen og slo seg ned som slakter i nr. 2 i denne veita. Etter hans dod i aret 1730, fortsatte sonnen handverket inntil sin dod. Sverres saga forteller hvordan kong Magnus en hostdag ar 1381 kom seilende inn til Trondhjem. Etter a ha passert Munkholmen, lot han seilene falle og skipene drive inn mot byen. Han la alle skipene sammen, da de var kommet pa det naermeste utenfor korset. Pa grunnlag av denne knappe opplysning, som er det eneste sted hvor korset i det hele tatt omtales, har Henrik Matheisen resonnert seg til at det ma ha statt like ved den gamle strand eller navaerende Fjordgata, pa det sted hvor folk som kom sjoveien til byen, pleide a legge i land. Korset var rimeligvis av tre, mener Mathiesen, og hadde en [stue] eller sadeltak til beskyttelse mot vaeret. Her pleide sjofarende og folk fra bygdene a forrette en kort andakt, idet de knelende fremsa et Paternoster (Fadervar) eller et forkortet Kredo (Trosbekjennelse). Siden fortsatte de styrket og med godt mot videre opp i byen gjennom den fremdeles eksisterende veita fra Fjordgata mellom Nordre gate og Jomfrugata, hvis navn Kredoveita enna etter 800 ar har bevart minnet om korset og andakten. Jeg husker fremdeles hvordan det hele resonnement virket overbevisende og meget sannsynlig, da jeg som gutt for snart 60 ar siden leste det. Det er ogsa den best underbygde forklaring Henrik Mathiesen i det hele tatt har gitt om opprinnelsen til et av byens gate- eller veitenavn. Dessverre viser det seg dog at alt er ren og skjaer fantasi, som ingen ting har med virkeligheten a gjore; men som det heter, nar utgangspunktet er som galest, blir resultatet som oftest originalest. Opprinnelsen til det unektelig meget eiendommelige navnet Kredoveita, skyldes ganske prosaisk en Peder Kredoe fra Jylland, slakter av profesjon, som dode 1730 etter en ti ars tid a ha eiet og bodd i gard nr. 2 til veita. Den neste eier, Ole Olsen Kredoe, ogsa slakter, levde til 1747, hvoretter enken, Giertru Einersdatter, fortsatte virksomheten endel ar. Forste gang Kredoveita i det hele tatt dukker opp er i 1750-arene, og siden er sa navnet blitt hengende ved veita. HENRY BERG. Kilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 12.