Skradikveita sett fra Gjetveita (1930) — картинки NofolloW.Ru

фото: Skradikveita sett fra Gjetveita (1930)

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1930

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Skradikveita, Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/9smWK4ihWbw Wikipedia: Veit Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0010 - Byantikvarens positivsamling Skradikveita som gar fra Prinsens gate og bortover til Geitveita, blir ofte nevnt som byens smaleste veit. Det er ikke tilfelle. Den smaleste ferdselsare i byen finnes inne pa Lademoen. Her har man andre meninger om dimensjoner, og derfor heter denne smale passasje til og med Brodahls "gate". Det er umulig for en barnevogn a komme gjennom overst oppe i gaten. Skradikveita het omkring 1770 Geitveita, og er et typisk eksempel pa vinkelveiter her i byen. Sitt navaerende navn har den fra en mann, som kom hit som svenn ved sukkerraffineriet, som var startet i 1750, og holdt til der E. C. Dahls bryggeri har sitt kjelhus i Erling Skakkes gate. Han het Johan Henrich Schradich, og han kjopte nr. 3 i veita i aret 1777. Garden "Seneppen" er en forvanskning av gardsnavnet Sor-Nypan, etter en Anders Sor-Nypan. Den tidligere eier av denne gard het Gjertrud Pedersdatter, og hun ma ha vaert byens forste kvinnelige laererinne. Hun ernaerte seg ved a undervise barn i lesing. At Skradikveita, byens smaleste veit, na forsvinner, ma hilses med glede av alle som noen gang har satt sine ben der. Slumkvarterer som dette bor ikke finnes i en moderne by. Veita horer heller ikke til byens middelalderske gater, men ma skrive seg fra slutten av 1600-arene. De to store branner i 1841 og 1842 sparte bebyggelsen mellom Munkegata og Prinsens gate, sa enkelte av gardene i stroket her kan skrive seg fra arene like etter bybrannen i 1708, selvfolgelig ombygget og forandret i tidens lop. Skradikveita nr. 1, som det er meningen a fore opp igjen pa Folkemuseet, er en karakteristisk representant for eldre tiders smafolks eller arbeidsfolks bolighus og fortjener absolutt a bli tatt vare pa. Til tross for sitt alderdommelige utseende, er ogsa den atskillig forandret. En beskrivelse fra midten av 1700-arene viser at huset inneholdt stue og kjokken med kammers innenfor, en byggemate som ogsa var typisk for Trondelagsbygdene. I kjokkenet var grue, med b[...]ggerovn og grotstensovn i kammerset. Ovenpa var det bare "sma morkloft", sa huset siden den gang ma vaere pabygget. Det var tekket med torv og hadde seks fag sma, blyinnfattede vinduer. Huset kan folges tilbake til Giertrud Pedersdatter, som dode i 1735. Hun ernaerte seg som laererinne ved a "laese for barn". I 1801 ble anders Seneppen eller Sornypan eier, og senere har garden gatt under navnet "Seneppen". Den andre av de to eiendommene i Skradikveita, med matr. nr. 3, var opprinnelig noyaktig lik Seneppen. Den eneste forskjellen var at taktekkingen her var sten. Mellom arene 1777 og 1789 eides den av Johan Henrik Schradik, som har gitt veita sitt navn. Tidligere het den alltid Geitveita i likhet med navnet pa veita den munnet ut i. Johan Schradik var tysker og kom like for 1770 som svenn til sukkerraffinaderiet eller som en sa, Sukkerhuset i Erling Skakkes gate. I 1771 kjopte han et lite hus pa Bakklandet og ble samme ar gift med Margrete Nicolai-datter Ranum. Seks ar senere kjopte han sa dette huset i dette stroket som den gang het Geitveita. Ved nyttarstid 1789 avtalte han med Gjermund Jensen a selge huset til ham. Arsaken var at Johan skulle reise tilbake til hjemlandet, kanskje for a prove a bedre sine kar. Han kom dog ikke lengre enn til Kristiansund hvor han dode den 25. januar og etterlot familien som var blitt i Trondheim, i ytterste fattigdom. HENRY BERG Kilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 13.