Gjetveita (1930) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1930

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Trondheim Google Street View: goo.gl/maps/uvtnr7Cxq2D2 Wikipedia: Gjetveita Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0012 - Byantikvarens positivsamling Merknad: Legg merke til Trondhjemsflagget. Gjetveita gikk tidligere fra Kongens gate mellom nr. 20 og 22, skar over Dronningens gate, og endte nede i den delen av Olav Tryggvasons gate som er mellom Munkegaten og Prinsens gate. Det er bare den nederste delen som i dag har dette veitenavnet, ettersom den overste delen heter Bersvennsveita. Den har ikke noe med kreaturhold a gjore, selv om den for rettskrivningen 1907 hadde navnet Gjedveiten. Selve stroket er meget gammelt, og det la utenfor selve bykjernen da den ble til. Handverkere som representerte ildsfarlige bedrifter ble henvist til dette strok. Det var tilfelle med smed, klokkestopere, tinngytere og andre. Det er gjortlerfaget som er knyttet til veita, og Gjortlerveita er et mere korrekt navn a bruke. Na til dags er Gjetveita navnet pa veita like vest for Munkegata imellom Dronningens og Olav Tryggvasons gate. Like til 1720 het ogsa dens forlengelse sydover mot Kongens gate det samme, men gikk sa over til a bli kalt Bersvendsveita etter hoker Bersvend Hynning, som bodde i nr. 9. Gjetveita dannet forst pa 1600-tallet, fra hvilken tid vi begynner a fa rede pa eiendomsforholdene her i byen, grensen mellom Hospitalslokkene og byens lokker ostenfor. Det er ingen grunn til a mene noe annet enn at dette forhold ogsa gjelder atskillig eldre tider, sannsynligvis helt tilbake til 1277 da kong Magnus Lagaboter skjenket Hospitalet dets senere grunner vestenfor byen av det som den gang var Kronens almenning. Enna forst i 1600-arene la "Veten langs byens lokke", som veita den gang kaltes, langt utenfor den sammenhengende bebyggelsen og var plassen for byens smeder, hvis ildsfarlige bedrifter man naturligvis ikke onsket a ha for naert inn pa husene. Den eldste av dem, jeg har stodt pa, er Peder smed, som bodde pa hotell Phoenix's navaerende grunn. Tre hundre og femti ar tidligere la byens smieboder, som det fremgar bade av Kongesagaene og Magnus Lagaboters bylov, ute pa Orene, stroket ved navaerende Fjordgata, som den gang likeledes ma ha ligget utenfor bebyggelsen. Flyttingen er rimeligvis skjedd i forbindelse med gjenoppbyggingen etter en eller annen bybrann. Det ble dog ingen smed som kom til a fa sitt navn knyttet til Gjetveita, den har navn etter det handverk som na heter gjortleri eller metallstoperi, tidligere kalt sinkelmakeri eller rotgyteri. A stope het jo for a gyte, sa navnet burde skrives Gyt- eller Gjotveita, i alle fall ikke Gjetveita, da det ingen ting har med noen ragget firefoting a gjore. Allerede ved midten av 1600-arene bodde Henrik sinkelmaker her ute og i 1690-arene drev Jorgen rotgyter sitt metallstoperi i Kongens gate like vest for veita. Det er visstnok den siste som er opphevet til navnet, som skriver seg fra hans tid. Gjetveita horer til de ytterst fa gater eller veiter her i byen med navn etter et handverk. Foruten den har vi na visstnok bare fire andre: Smedbakken, Reperbanen, Danielsbakerveita og Hanskemakerbakken, mens en tidligere ogsa hadde f. eks. Skomakerveita, Svertfegerveita og Gartnergata. HENRY BERG Kilde: Paasche, Erling (red): Veitene – Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim Kommune 1983) s. 10 - 11.