Arne Arnesen (1899-1982) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 06-10-1966

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 6 Oktober 1966 Fotograf / Photographer: Foto Schroder Sted / Place: Trondheim Wikipedia: St. Olavs hospital Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28844 Arne Arnesen (1899-1982) Cand.med. 1925. Etter 15-arig spesialutdanning og fem ars overlege-teneste kom han i 1946 som overlege til den da udelte kirurgiske avdelinga ved Trondheim Sykehus. Etter at Ortopedisk avdeling var skilt ut, var thorax- og abdominalkirurgien hans hovudfelt. I sine siste tre ar var han administrerande overlege ved sjukehuset. Han hadde sjeldne kvalifikasjonar: velutdanna, kunnskapsrik, eit klart intellekt, ein ypparleg kirurg, uvanleg arbeidskraft, stort administrativt talent. Han var ein framifra forelesar. Fra etterutdanningskurs hugsar vi foredrag pa uvanleg niva. Med stor viten, skarp i tanke og klar i form, var han hogt verdsett som debattant i Trondelag Medisinske Selskap. Hans posisjon mellom kollegaer var heil uvanleg. Hans argumentasjon i ein avispolemikk for Medisinsk Fakultet i Trondheim var blendande. Han var mangearig sekretaer, formann og aeresmedlem av Norsk Kirurgisk Forening. I Trondelag Medisinske Selskap var han formann i 1952-53, og aeresmedlem fra 1972. Privat var han den venlige, vittige, glade, ein ivrig hobby-malar og -modellor. Det som gjorde det sterkaste inntrykket ved denne mannen, var hans ansvars- og pliktkjensle. Han var nesten alltid i sjukehuset. Han levde den storste delen av sitt liv der, alltid til teneste. Han gav sitt liv til si gjerning, til sine pasientar. Omlag 20 publikasjonar kom fra hans hand. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Kilde: Hakon Leira (red.): Trondelag Medisinske Selskap 150 ar - Trondersk medisin i blomstring 1967 - 1992 (Tapir forlag 1993) s. 91 Varig lenke: urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100045 Intervju i Adresseavisen 6 Oktober 1966: Kontakten mellom lege og pasient grunnleggende verdi for behandlingen Overlege Arne Arnesen slutter etter 20 ars tjeneste ved Sentralsykehuset En lege ved en kirurgisk avdeling foler seg aldri helt fri. Han ma dognet rundt vaere parat til a ta seg av pasienter som bringes inn, og etter operasjonen kan det ta tid for man far slappet av igjen, sier overlege Arne Arnesen i et intervju Adresseavisen har hatt med ham. - Nar jeg na trekker meg tilbake etter mange ar i slik virksomhet, er jeg i forste omgang mest opptatt av alle de ting jeg fra na av ikke behover a gjore. Mandag avsluttet Arnesen sin gjerning ved Sentralsykehuset i Trondheim hvor han siden 1956 har vaert overlege ved kirurgisk avdeling, og i de tre siste ar administrerende overlege for hele sykehuset. Jeg har ofte i disse arene hatt folelsen av at tiden ikke strekker til, forteller Arnesen. - Som overlege ma man ivareta en hel del administrative oppgaver, og da kan det ofte vaere vanskelig a fa anledning til a komme skikkelig i kontakt med pasientene. Dette er nok et problem ved alle storre sykehus, hvor man altsa ma delegere denne oppgaven til andre leger ved avdelingen. Kontakten mellom lege og pasient er jo av grunnleggende verdi i var gjerning, og den ma na ofte formidles av sykesostrene. UNIVERSITETSPLANER Sentralsykehuset har siden jeg begynte her i 1946, gjennomgatt en veldig utvikling, og eierne har vist forstaelse og velvilje med bevilgninger til vekst og utvikling ved institusjonen. Storst fremgang markerte naturligvis overtagelsen av det nye sykehuset i 1959. Helt avgjorende for den videre utvikling er planene om universitetet i Trondheim. Her ville da en del av undervisningen bli lagt til Sentralsykehuset, og derfor bor man sa snart som bare mulig fa avklart dette sporsmalet. Etter min mening burde vi fa flere laertesteder for utdannelse av leger, og de vi allerede har ma utvides. Bare dette kan avhjelpe den prekaere legemangelen. - Hva er Deres inntrykk av de leger som utdannes i dag? - Vi kommer jo i god kontakt med disse gjennom turnusordningen, og jeg er imponert over gjennomsnittsnivaet. De aller fleste har solide kunnskaper, og de har fra starten av den riktige innstilling til yrket. Jeg vil gjerne understreke at dette ogsa gjelder utenlandsstudentene. Spesielt synes jeg de som har studert i Skottland, har fatt et utmerket grunnlag. Legemangelen forer imidlertid til at det faller alt for mye arbeid pa hver enkelt, og det er blitt lite tid til a holde seg 'a jour med utviklingen. Det har jo vaert en overordentlig rask utvikling f.eks. innen kirurgien, og man er helt nodt til a lese adskillig faglitteratur for a vaere oppgavene voksen. La meg ogsa nevne at studiereiser er av stor verdi. - De har arbeidet ved mange sykehus rundt om i landet. - Ja, og det er bra a hoste erfaringer fra flere steder for man slar seg til ro. Jeg har bl.a. arbeidet i Namsos og i fodebyen, Kristiansund. Etter krigen kom jeg sa til Trondheim, og siden den gang har jeg ikke hatt flytteplaner. Vi har alltid hatt et inspirerende og godt kollegialt samarbeide her, og - noe som jeg tillegger stor betydning - vi har hatt en stab flinke og arbeidsvillige sykesostre. Forholdet til andre institusjoner i byen, som Strinda Sykehus, Rode Kors Klinikk, St. Elisabeth hospital og E. C. Dahls Stiftelse har vaert meget godt. Dette samarbeidet har sikkert vaert en fordel for byen og distriktet, for pa den maten fikk vi ved en fornuftig arbeidsfordeling dekket de forskjellige spesialfelter. - Hender det ofte at lege og pasient holder kontakten etter at behandlingen er fullfort? - Det blir i de aller fleste tilfeller bare et kort mote. Venner far man gjennom samarbeidet med kolleger og assistenter. Det tronderske lynne kan forresten ofte vaere en god hjelp ved behandlingen, de fleste her har en stoisk innstilling og et sundt syn pa problemene. VANFORESAKEN - De har vaert ivrig med i arbeidet for vanforesaken. - Jeg har hatt bare en beskjeden andel i den innsats som er gjort pa dette felt, men inspirert av overlegene Aleksander Holst og Victor Swensson var jeg med pa opptakten. Det er en tilfredsstillelse a se hvor gode resultater det videre arbeide har gitt. Det er jo her de vanfores egne organisasjoner som har vaert de drivende krefter. Ellers har jeg hatt gleden av til en viss grad a delta i foreningsarbeide bl.a. i Trondelag Medisinske Selskap og i Norsk Kirurgisk Forening hvor jeg en tid var formann. - Vil De fortsatt bli boende i Trondheim? - Ja, jeg har nok blitt tronder i lopet av disse arene. Dessverre ma vi forlate det huset vi hele tiden har hatt pa Oya, men vi har fatt ny leilighet. Den forste tiden vil jeg benytte til lesning av skjonnlitteratur, hvor jeg har forsomt meg svaert de siste arene. Jeg er for ovrig mest opptatt av mine gamle favoritter, Jack London og Joseph Conrad, selv om ogsa nyere litteratur interesserer. Det er naturligvis vemodig a avslutte sitt virke pa en arbeidsplass som i mange ar har opptatt det meste av ens tid. La meg uttrykke min takknemlighet over all den oppmerksomhet og velvilje som er vist meg i den anledning. Jeg deler alle gode ord med min kone, som gjennom sin innstilling har gjort det mulig for meg a ofre sa mye tid og krefter pa mitt arbeide, slutter overlege Arnesen, som poengterer at han i overlege Aksel Sannerud har fatt en efterfolger som Sentralsykehuset vil fa glede av. Man