Styret i Trondheim kommunale Pensjonskasse (1963)

Municipal Archives of Trondheim • 23-11-1963

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: 23 November 1963 Fotograf / Photographer: Foto Schroder Sted / Place: Trondheim Wikipedia: Pensjon Trondheim kommune: Trondheim kommunale Pensjonskasse Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28762 Merknad: Pensjonskassens styre i jubileumsaret. Fra venstre rundt bordet Per Oydegard, Carsten Ottesen, Odd Sagor, Iver Gronseth, Ingemar Nossum og sekretaer Oystein Wahl. Adresseavisen 23 November 1963: 50 ars jubilant med 75 mill. kr. Trondheim kommunale pensjonskasse beretter om et halvt hundre ars drift Trondheim kommunale pensjonskasse feirer sitt 50 ars jubileum den 30. i denne maned. Allerede na foreligger en fyldig jubileumsberetning som gir et godt inntrykk av den innsats kommunen (sammen med de ansatte) har gjort for a sikre de ansattes kar etter arbeidsdagens slutt. Beretningen er utarbeidet av pensjonskassens administrasjon, og er forsynt med en rekke grafiske tabeller og rikelig med statistikk. Ogsa billedmaterialet er bra, og i et tillegg kommer vedtektene med de forskjellige endringer og tilfoyelser i arene 1913 til 1962. I sitt forste driftsar hadde pensjonskassen 740 medlemmer. I dag er antallet 1 735 medlemmer. For noen ar mangler de nodvendige tall, men det fremgar at i aret 1913-14 var premieandelen for arbeidsgivere og pensjonsinnskuddet for medlemmer tilsammen 124 278 kr. I 1902 var arbeidsgiverandelen 2 571 927 kr. Samme ar var medlemmenes pensjonsinnskudd 1 555 676 kr. Altsa tilsammen i 1962 4 127 603 kr. Status pr. 31. Desember 1962 viser at pensjonsfondet har aktiva pa tilsammen 75 851 286 kr. Et forsikringsfond pa 75 490 588 kr. og et jubileumsfond pa 78 864 kr. Opprettelsen Ingen bestemt person kan pekes ut som skaperen av en kommunal pensjonskasse i Trondheim. Som sa mange andre ting var den et samlet resultat av et saksforlop. En slik innretning var blitt en merkesak som i sterk grad preget tiden for 50 ar siden. Heller ikke har noen enkelt hendelse gjort at saken er blitt realisert. Fra tanken ble reist og til den ble brakt i havn gikk det mange ar. Selve utformingen kom som tilknytning til andre ting som matte loses innen kommunen. De kommunale lonninger la ikke ved arhundreskiftet pa et sa hoyt niva at de som eventuelt kom til a bli berort av en pensjonsordning, kunne avse en sa stor del av lonnen til pensjonsinnskudd som det ble snakket om. En hadde riktignok ikke fatt eksakte tall oppgitt, men 3 'a 4 pst. Av lonnen matte de fremtidige medlemmer regne med a betale i pensjonsinnskudd. Uten forhoyelse av lonnen, og uten kommunens arbeidstakere var villig til a avse en del av forhoyelsen som innskudd i en kommunal pensjonskasse, var det sma utsikter til at en kunne fa den i gang. Det ble da ogsa i forbindelse med et stort lonnsoppgjor at det forste og det avgjorende skritt ble tatt for a lose saken. Den 20. September 1900 nedsatte Trondhjems formannskap en komit'e bestaende av borgermester Hans Bauch, formann, infanterikaptein Hans Nissen Dreyer, skoleinspektor Sven Svendsen, fabrikkeier C. Chr. Piene, adj. Borgermester Olaf Lochen og agent Johannes Nossum. Piene gikk senere ut og ble erstattet av bestyrer pa Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse Sivert Risan. Under arbeidet avgikk Nossum ved doden og ble erstattet av grosserer Ivar Lykke. Komit'een hadde fatt i oppdrag a legge frem forslag til et nytt lonnsregulativ for kommunens tjenestemenn. Etter forslag av komit'een fikk den sitt mandat utvidet 3. Januar 1901 til a omfatte sporsmalet om en pensjonsordning for tjenestemenn. Selve lonnsregulativet tok det meget lang tid a fa avgjort. Saken verserte innen den kommunale administrasjon i over 4 ar fra den ble overlatt den nedsatte komit'e- Bergen var forbildet Komit'een la frem sitt forslag om pensjonsordning 7. Mai 1908. Komit'een hadde for den la frem sitt forslag inngaende for statens pensjonsordninger, for den geistlige pensjonskasse og bestemmelsene i ”Lov om Pensjonskasse for Statens Bestillingsmaend”, samt statuttene for flere livsforsikringsselskaper. Dessuten innhentet den opplysninger fra Kristiania (na Oslo) kommune, som hadde en pensjonsordning for sine arbeidstakere pa denne tid. Den innhentet ogsa opplysninger om den pensjonsordningen Bergen kommune var i ferd med a opprette pa denne tid. Det var pensjonsordningen for Bergen komit'een la til grunn for sitt forslag. Det var derfor et etter forholdene grundig forarbeid som la bak komit'eens forslag. Komit'eens forslag ble forelagt for arbeidstakernes organisasjoner til uttalelse. Pa grunnlag av disse uttalelsene utarbeidet komit'een en tilleggsinnstilling. Den 22. Mai 1909 ba formannskapet komit'een om a forelegge forslaget for en aktuar, for a fa utfort de nodvendige forsikringstekniske beregninger. Komit'een fikk aktuar Andor Hoel i Bergen til a utfore dette arbeidet. Det var for ovrig han som var ”far” til forslaget om pensjonsordningen i Bergen. Hans beregninger forela den 31. Oktober 1911. Pa grunnlag av hans beregninger la komit'een frem sin endelige innstilling den 10. Juli 1912. I formannskapsmote den 5. September 1912 ble innstillingen vedtatt med en del endringer. Saken ble deretter lagt frem for bystyret den 15. August 1912, hvor den imidlertid ble utsatt i det pafolgende bystyremote den 26. September 1912. Saken ble forst behandlet og endelig vedtatt i bystyrets mote den 28. November 1912. Kassens vedtekter ble gitt virkning fra 1. Januar 1913. Den 20. Februar 1913 vedtok bystyret a opprette en bestyrerstilling for kassen. Kassens forste bestyrer, aktuar Trygve Hoel, tiltradte sin stilling i mai 1913. Styrets forste kommunevalgte medlemmer ble oppnevnt den 31. Juli 1913. Det var kjopmann Ivar Lykke og overrettssakforer Johan Bruun. Medlemmenes forste representant i styret var laerer Olav Henmo og maskinist Karl Aune. Kjopmann Lykke ble valgt som styrets formann. Medlemsstokken Ifolge vedtektene var det bystyret som skulle bestemme hvilke stillinger som skulle innlemmes i pensjonskassen. Pensjonskomit'een utarbeidet en fortegnelse over de innstillingene som den mente burde innlemmes i kassen, og denne fortegnelsen ble vedtatt i bystyret i forbindelse med vedtakelsen av Pensjonskassens vedtekter. Etter vedtektene kunne institusjoner som var opprettet i kommunalt oyemed, sende spesiell soknad om a fa sine arbeidstakere opptatt i kassen. Kredssykekassens fast ansatte personale ble besluttet innlemmet i 1913. I lopet av 1913 ble flere institusjoner med halvoffentlig preg - - senere kalt ”tilsluttede administrasjoner” - - tatt med i pensjonsordningen. Det gjaldt Hans Nissens og Hustrues Arbeidshus, Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse og Waisenhusets Stiftelse. I de folgende arene ble stadig flere stillinger innlemmet i Pensjonskassen. Dette gjaldt savel stillinger i kommunens egne etater som stillinger i institusjoner utenfor kommunen. Bl.a. ble overlaererne ved Handelsgymnasiet innlemmet i 1914. I 1915 kom Trondhjem Tekniske Mellemskole med. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum sendte i 1917 soknad om a bli tilsluttet Pensjonskassen. Institusjonen ble ikke ansett som kommunal, men soknaden ble innvilget med den begrunnelse at den kom byen tilgode. Senere er stillinger i en rekke andre institusjoner blitt innlemmet i Pensjonskassen. Det gjelder Trondhjems Hospital, St. Jorgens Stiftelse, Finnes Barnehjem og Trondheim og Omland Fiskeadministrasjon. I tillegg til dette kommer stillinger ved en del interkommunale institusjoner som Sentralsykehuset i Trondheim, Ostmarka sykehus, Skjermbildestasjonen for Trondheim og Sor-Trondelag og Ringve skole. Den siste storre innlemmelse av stillinger i institusjoner utenfor kommunen ble foretatt i 1962, da stillingene ved barnehager og daghjem som drives av Asylselskapet, Rode Kors, Sanitetsforeningen og husmorlag ble innlemmet i kassen. For arbeidernes vedkommende var forholdet det at det i 1907 ble vedtatt at Ingeniorvesenet og Havnevesenet skulle ansette et visst antall ”faste arbeidere” etter naermere angitte regler, og at disse arbeiderne skulle innlemmes i den kommunale pensjonskassen og betale vanlig medlemsinnskudd. Fra 1915 ble det slutt pa ordningen med ”faste arbeidere” og nyinnmeldinger av arbeidere i Pensjonskassen horte opp. Dette forte til at det i 1925 ble satt frem forslag om a innlemme de kommunale arbeiderne i Pensjonskassen. I samsvar med forslag fra Pensjonskassens styre vedtok bystyret den 10. Mai 1928 a ansette folgende antall pensjonsberettigede stillinger for arbeidere ved Havnevesenet 30, ved Ingeniorvesenet 40, ved Elektrisitetsverket 20, ved Sporveien 15, ved Renholdet 20, og ved Gassverket 20 arbeidere. Disse reglene stod ved makt helt til Pensjonskassen fikk nye vedtekter fra 1. Juli 1952. Ordningen var meget omstridt, fordi bestemmelsene bl.a. forte med seg at flere arbeidere med lang tjenestetid ikke kom inn i Pensjonskassen, idet det ikke ble noen ledig plass for dem da rangeringsnummeret var hoyest. Dette ble det rettet pa ved vedtektene av 1952. Alle arbeidere med minst 4 ars sammenhengende tjeneste i Trondheim kommune og med minst 15 ar igjen til aldersgrensen fikk fra 1. Juli 1952 bade rett og plikt til medlemsskap i Pensjonskassen. Forsikringsfond pa 75 mill. kr. Arbeidet med kapitalforvaltningen har inntatt en betydningsfull og stadig voksende plass blant styrets oppgaver. Den stadig voksende forvaltningskapital og saerlig den relativt sterke okning de senere ar, har fort til at Pensjonskassen har kunnet ta del i finansieringen av en rekke storre byggeprosjekter. Saledes har Pensjonskassen tatt del i finansieringen av Lagerhus B, pir 11, ny Ladehammerkai, Maritime skoler, Svommehallen og Administrasjonsbygget i Prinsens gate 61. Trondheim Elektrisitetsverk til nytt aggregat ved Nedre Lerfoss og kommunens tomtekjop av ”Devle” med betydelige belop. Alle disse lan er avdragslan og var pr. 31 desember 1962 nedbetalt til kr. 10 595 300,00. Dessuten har Pensjonskassen tatt del i finansieringen av Nea Kraftverk og nytt Vannverk for Trondheim og Strinda kommuner med tilsammen fem millioner kroner. Av andre lan kan nevnes lan til Frelsesarm'eens barnehjem i Oystein Mylas vei, Mollebakken ungdomspensjonat, ”Trondsletten Celebral Pareseinstitutt” og ”Solhaugen” helseheim, Skatval, med tilsammen kr. 942 000,00 pr. 31/12 1962. De totale nyinvesteringer har i 1961 og 1962 utgjort h.h.v. kr. 7 254 000,00 og kr. 10 328 000,00, hvorav i boligsektoren alene h.h.v. kr. 5 343 00,00 og kr. 7 048 00,00, tilsammen i boligbygg i de to siste ar kr. 12 391 000,00. Hertil kommer den betydelige stotte til boligbyggingen som er gitt i form av konverteringstilsagn. Pr. 31/12 1962 var det for 1963 gitt lanetilsagn for i alt 48 privatfinansierte boligbygg med tilsammen ca. 3,1 mill. kroner. Det er dessuten gitt lanetilsagn pa tilsammen ca. 11 mill. kroner til utbetaling i 1964 og 1965 eller etter avtale for noen storre byggeprosjekter. De samlede lanetilsagn utgjorde pr 31/12 1962 i alt ca. 14,1 mill. kroner og omfatter 62 bolighus + et storre bolig- og forretningsbygg med 40 leiligheter, 5 storre offentlige og 2 andre storre byggeprosjekter. De storre byggeprosjekter som Pensjonskassen skal ta del i finansieringen av er ny brannstasjon Ost, Ingeniorvesenets sentralanlegg pa Valoya, kaianlegg pa Ila pir, Katedralskolens nybygg, Ungdomsherberget i Weidemanns vei, Folkets Hus’ nybygg og nybygget pa Kongens gt. 57-71. Nar det gjelder investeringene i boligsektoren, er disse pa grunn av tomtemangelen innen bygrensen, i stadig storre utstrekning gatt til Strinda kommune.