Jonas Forfod (1873-1964) — картинки NofolloW.Ru

Municipal Archives of Trondheim • 01-01-1960

Описание: Format: Fotopositiv Dato / Date: ca. 1960 Fotograf / Photographer: Ukjent Sted / Place: Ukjent Oppdatert / Update: 31.08.2018 [Lenke til Geni] Geni: Jonas Forfod (1873-1964) Digitalarkivet: Sok pa Jonas Forfod Wikipedia: Omnibuss Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28576 Merknad: Jonas Forfod, f. 12.02.1873 i Afjord, d. 14.12.1964. Byens siste omnibusskusk. Senere vognforer i Trondhjems Sporvei 1901 - 1939. Gift med Ellen Marie Forfod f. Butli (1871 - 1962), deres sonn Ole Bernhard Nalsund (f. 11.01.1908) var medlem av Trondheim bystyre som representant for Trondhjemspartiet 1935 – 1937. Intervju med Jonas Forfod i Adresseavisen 17 November 1951 s. 5: Da sporvognsforeren forfros nesen tre ganger pr. vinter Trikkene matte vente pa hverandre ved vikespor Omnibusskusk og sporvognsforer Forfod om trikkens forste ar. - Vi brukte litt over en halv time hver vei den gangen jeg var kusk pa hesteomnibussen som trafikerte strekningen Voldsminde - Steinberget. Det var ofte kaldt og hustri a sitte fremme pa kuskekrakken. Men det ble ikke stort bedre da jeg etter a ha kjort hesteomnibussen i 2 ar, begynte ved sporveien i 1901 som sporvognsforer heller. Det er den 79 ar gamle Jonas Forfod som forteller dette i en samtale med Adresseavisens medarbeider. Han forteller videre at sporveien bare var enkeltsporet til a begynne med. Vognene matte derfor vente pa hverandre ved vikesporene. Man brukte derfor 1/2 times tid hver vei pa strekningen Voldsminde - Steinberget. De forste sporvognene var dessuten helt apne foran. Sporvognsforeren matte derfor vaere godt innpakket i pels og skinnlue om vinteren. - Jeg forfros nesen min 3 ganger pa en vinter, - forteller Forfod. - En gang var det en kjopmann her fra byen som sto frempa den forreste plattformen sammen med meg. Da jeg traff ham igjen en maneds tid etterpa fortalte han at han hadde fatt lungebetennelse pa grunn av den trikketuren. Men hvorfor var ikke forerplattformen forsynt med glassvinduer? - Det ble ikke brukt i de sorligere land vognene kom fra, og man trodde at snoen ville legge seg pa vinduene slik at vi ikke kunne se noe. Men faktum var at vi ikke greide a holde oynene oppe nar snorokket sto som verst inn i vognen. Da vi endelig fikk glassvinduer, kunne vi da i alle fall kjore med apne oyne. - - Var det noen som kunne laere Dere opp som sporvognsforere da De begynte ved sporveien i 1901? - Det var en tysker som var kommet oppover i anledning anlegget av sporveien i Trondheim. Det var 22 sporvognsforere som ble ansatt ved starten. Vi holdt pa en hel maned og laerte a kjore og pusse messing. - - Er det mange som lever av de forste sporvognsforerne som ble ansatt? - - Det skulle vaere 5 med meg selv. De 4 andre er Johan Hauan, Olaus Eidem, Hagbart Jensen Moe, Adolf Ernestus. - Hva kostet det a kjore med trikken de forste arene? - - Prisen var 10 ore for voksne og 5 ore for barn. Etter et par maneders drift, ble utstedt billetthefter pa 60 billetter til en pris av 5 kroner pr. stk. Noen ar senere ble prisene ytterligere nedsatt. I begynnelsen av den forste krigen kunne man kjore for 5 ore pr. tur med de sakalte morgentog. Etter krigen ble det imidlertid dyrere a reise med trikken igjen. - - Oppsto det noen trafikkvansker pa grunn av sporveien til a begynne med? - - Nei, det kan man egentlig ikke si. Det hendte naturligvis at landshester ble skremt av sporvognene. Men ellers var det jo ikke noen storre trafikk hverken av folk eller kjoretoyer i Trondheims gater den gangen. - - Hvor lenge har de arbeidet ved sporveien? - - Jeg gikk av med pensjon i 1939. Jeg synes sporveien har vaert en bra arbeidsplass. Riktignok kunne det vaere kaldt og hustri mange ganger i begynnelsen da vi hadde apne vogner - og trettende var det ofte a sta i den tunge frakken nar arbeidstiden kunne vaere opp til 10 timer om dagen. Til a begynne med foregikk bremsingen med en stor sveiv som kunne vaere atskillig tung a handtere. Men ellers ble det jo lettere med arene, og jeg gikk jo av for den siste krigen og slapp a vaere med pa a avvikle den store trafikken under okkupasjonen med morklegging og tyskerne og alle ubehageligheter som fulgte med dem. - M-n